Visste du at deler av mobilen din kan være utvunnet av et 9 år gammelt barn i Kongo?

Av
DEL

LeserbrevOver hele verden blir barn og voksne tvunget til å arbeide under vanskelige forhold og uten god nok lønn. I Kongo vet vi at arbeiderne som graver ut kobolt som blir brukt i våre mobiltelefoner, pc-er og elbiler, jobber under umenneskelige forhold. Så mye som 50-75% av

all verdens kobolt kommer fra Kongo, og hele 20 % av denne kobolten er gravd ut for hånd, altså uten det verneutstyret man burde ha når man jobber med slike materialer. I tillegg vet vi at i Kongo blir kobolt utvunnet av barn helt ned i 9-års alderen. Et eksempel på dette er Mathy som måtte arbeide ved en gruve i Kongo fordi faren mistet jobben etter en ulykke.


I dag er det så å si umulig å vite hvor kobolten i nettopp din telefon kommer fra, fordi kobolten som ikke er gravd ut for hånd og kobolten som er gravd ut for hånd i forskjellige gruver blir blandet sammen før det selges til forskjellige teknologiselskaper. Det er en lang prosess fra kobolten blir gravd ut i gruvene til den er i telefonen din, og mange selskaper vet ikke om kobolten i deres produkter er

etisk produsert. I 2016 kontaktet Amnesty 29 store selskaper, blant annet Apple og Samsung, og ingen av de 29 selskapene visste da hvor kobolten i produktene de solgte kom fra. Siden Amnestys avsløringer har enkelte gjort framskritt, men ikke alle. Derfor er spørsmålet fremdeles: Hvordan skal vi som forbrukere vite hvor batteriene i telefonen vår kommer fra og om de er etisk produsert når ikke engang Apple eller Samsung vet det selv?

Det er ikke bare i forbindelse med mineralutvinning menneskerettigheter brytes av næringslivet, men også når det gjelder miljø. I regnskogen ser vi at naturen blir ødelagt og miljøforkjempere blir utsatt for angrep. Patricia Gualinga fra Ecuador er leder av Sarayaku-folket og jobber for å beskytte Sarayaku-folket og hjemmene deres mot ødeleggelse fra industri som oljeboring og gruvedrift i regnskogen. Fordi hun jobber mot ødeleggelsen av regnskog fra disse industriaktørene har hun blitt både angrepet og fått drapstrusler.

Amnesty krever en menneskerettighetslov for næringslivet som kan holde selskapene ansvarlige for hele deres produksjonskjede. En slik lov vil hjelpe oss som forbrukere med å vite om det vi kjøper er etisk produsert. Den vil også gjøre selskapene ansvarlige for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse i sin produksjon, og er viktig i arbeidet med å forhindre nye brudd. Selskapene har et ansvar for å sikre at menneskerettighetene blir overholdt. Vi krever derfor at regjeringen innfører en menneskerettighetslov for næringslivet som dekker alle menneskerettigheter og miljøødeleggelser.

Onsdag 30. oktober har vi i Amnesty Ungdom Tønsberg en filmvisning av serien Sweatshop fra Aftenposten og Framtiden i våre hender på Kilden Kino kl. 17:30. Serien handler om tre moteinteresserte ungdommer som drar til Kambodsja for å arbeide på en tekstilfabrikk for å sette seg inn i arbeids- og livsvilkårene til tekstilarbeiderne. Her møter de arbeiderne bak våre billige klær og blir vitne til hvor uetisk klesindustrien faktisk er. Det blir foredrag før filmen. Kinovisningen er gratis og alle er hjertelig velkomne!

Signer kravet om en menneskerettighetslov for næringslivet her: https://amnesty.no/aksjon/jeg-vil-handle-etisk
#jegvilhandleetisk

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags