Oslofjorden er svekket

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Myndighetene her har nå besluttet å satse 700-800 millioner kroner årlig framover for å bedre vannkvaliteten for dermed å bidra til økt biologisk mangfold i sine kystområder.

DEL

MeningerSammenliknet med tidligere år framstår fjorden i dag sterkt svekket når det gjelder biologisk mangfold. Den kraftige reduksjonen av stedegne arter som torsk og hvitting har så langt fått spesiell oppmerksomhet. Naturvernforbundet i Horten er svært opptatt av dette og har kommet med gjentatte innspill vedrørende aktuelle årsaker.

I et leserinnlegg i Gjengangeren før jul gir også sentrale personer i partiet Venstre uttrykk for sterk bekymring for Oslofjordens tilstand. Naturvernforbundet kjenner seg godt igjen i beskrivelsen, særlig når det pekes på skadelige effekter av urensede kloakkutslipp, avsig av næringsstoffer fra høstpløyd jord og gjødslet jordbruksland, som samlet eller hver for seg fører til overgjødsling av fjordvannet. Det er svært gledelig dersom innlegget antyder vilje til innsats fra sentralt politisk hold, forøvrig på høy tid.

Oppfyller forpliktelsene

I vårt naboland Sverige arbeides det åpenbart svært aktivt og med stor forståelse for tilsvarende problemer. Myndighetene her har nå besluttet å satse 700-800 millioner kroner årlig framover for å bedre vannkvaliteten for dermed å bidra til økt biologisk mangfold i sine kystområder. Ved siden av overgjødsling er det her også sterkt fokus på utslipp av kjemikalier og ubrukte legemidler, begrunnet med elementer i klassisk næringskjedeproblematikk, hvor også hensynet til human helse inngår.  

For svenskenes del handler selvfølgelig denne satsingen også om å oppfylle forpliktelsene i EUs vanndirektiv, som også Norge er forpliktet av. Det er ingen grunn til å tro at forholdene i den svenske skjærgården avviker særlig fra det vi opplever i vår egen Oslofjord.

Masseproduksjon av alger

Overgjødsling fører til masseproduksjon av alger, grumset og skittent vann. Dette hindrer tilgangen på lys nedover i vannet og hemmer veksten av tang og tare, som både produserer oksygen og tar opp kulldioksyd. Vi får også surere vann, som er spesielt uheldig for dannelse av sneglehus, rur og muslingskall. Døde alger og bunnfall angripes av bakterier som forbruker oksygen. Dette gir oksygensvikt med fatale konsekvenser, samtidig med forråtnelse og dårlig lukt. Varmere klima påskynder disse prosessene. Gyting og oppvekst av yngel er umulig under slike forhold.

Bestandsmengder og artsmangfold i Oslofjorden bestemmes ikke bare av økobiologiske årsaker, men at overgjødsling spiller en sentral rolle er innlysende. Hyppige episoder med urent vann, overvekt av grønske og bortfall av frisk tang i strandsonen taler sitt tydelige språk.

Fjorden er allmennhetens eiendom

I nærområdene rundt fjorden har aktivitetene innen bygg og anlegg vært voldsom i lang tid. Innflytelsesrike byggherrer har fritt spillerom. Inntrykket av at denne aktiviteten ikke følges opp med tanke på nødvendig rensing av kloakk og avfallshåndtering er dessverre påfallende. Eksisterende renseanlegg har kapasitetsmessige mangler og savner biologisk rensing for fullstendig fjerning av næringsstoffer. Høstpløying bør forbys og avsig fra gjødslet jordbruksland begrenses til et absolutt minimum. Fjorden med fisk og skalldyr er også et matfat, og er allmennhetens eiendom.

Noen er åpenbart opptatt av å skyve problemene under teppet. Dersom spesielt sårbare arter fredes er problemet løst. Påstandene om at Naturvernforbundet krisemaksimerer er kanskje diktert ut fra ignorans, manglende forståelse eller ut fra økonomiske interesser. Konstruktivt er det iallfall ikke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags