Myndighetene bryter Grunnloven, Naturmangfoldloven og internasjonale avtaler

Lokale og sentrale myndigheter bryter Grunnloven, Naturmangfoldloven og internasjonale avtaler når samiske rettigheter overkjøres.

Lokale og sentrale myndigheter bryter Grunnloven, Naturmangfoldloven og internasjonale avtaler når samiske rettigheter overkjøres. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFra midten av 1800-tallet forsøkte norske myndigheter å avvikle samisk kultur gjennom den såkalte fornorskingspolitikken. Fra 1968-1982 hadde vi Alta-utbyggingen, som endte med at samiske interesser måtte vike for majoritetsbefolkningens krav. Nå på 2000-tallet legger norske myndigheter til rette for rasering av det ene reinbeitedistriktet etter det andre, gjennom totalt unødvendig vindkraftutbygging. Viktige reinbeiteområder på Fosen er allerede ødelagt. Nå står Vefsn for tur.

For Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, som har om lag 2.200 rein i sin vårflokk, er Øyfjellet i Vefsn et viktig område. En vindkraftutbygging her vil være svært ødeleggende, noe både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har blitt grundig informert om. «Godkjenningen [fra NVE 18.12.19] betyr at området er tapt for alltid», mener lederen for Norske Samers Riksforbund (NSR), Runar Myrnes Balto. Balto stiller seg kritisk til at vi i Norge har et system «som gjør det mulig å sette i gang med slike enorme prosjekter uten at man må ta hensyn til reindriftsnæringa som har vært der i alle tider». Balto mener prosjektet kunne vært stanset, om bare den politiske viljen hadde vært der (NRK Nordland, 25.12.19). Sametingspresident Aili Keskitalo bruker begrepet “grønn kolonisering” om vindkraftutbyggingen.

At det har vært samisk bosetning og reindrift på Helgeland helt siden 1700-tallet, er godt dokumentert. I boka Reindrift og nomadisme på Helgeland (1986) forteller Ørnulf Vorren at det i 1740 var omkring 102 samefamilier i Helgeland som hadde reindrift som hovednæring. Helt siden nordmennene inntok landet, har det vært interessekonflikter mellom bofaste nordmenn og nomadiske reindriftssamer. Reindriftssamene har ofte gått tapende ut av disse konfliktene, men ikke alltid. I NOU 2007:14 (del 4) kan man lese om en proprietær ved navn Holst som anmelder to samer for «ulovlig eiendomsinngrep». Samene hadde hogget friske bjørketrær på Holts utmarkseiendom. I tillegg hadde de tatt never for å utbedre ei kåte (hytte, gamme). Holst forlangte erstatning for dette, men han fikk ikke medhold i Høyesterett. Høyesterett konkluderte i 1862 med at de samiske reindrifteierne hadde «Hævd paa Brug», selv om de ikke var grunneiere. Dagens reindriftseiere i Jillen-Njarke Reinbeitedistrikt, som er direkte etterkommere etter de to reindriftssamene som vant over proprietær Holst i Høyesterett i 1862, opplever i dag at sedvaneretten ikke blir tatt hensyn til.

Maria Fjellheim ved Senter for Samiske Studier (UiT, Norges Arktiske Universitet) forsker på dilemmaet mellom klimapolitikk og urfolks rettigheter i fornybar energiutbygging. Ifølge Fjellheim «er vindkraft verken grønn eller et skifte. Det er bare nok en industri som bit for bit fragmenterer det samiske kulturlandskapet». Kolonisering og rasering av naturen er det motsatte av bærekraftig. «Reindrift etterlater seg et ubetydelig fotavtrykk. Den er grønnere og mer bærekraftig enn de fleste former for arealbruk», ifølge Fjeldheim.

Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Om lovene ble fulgt, ville man aldri kunnet åpne opp for den vindkraftutbyggingen som foregår i dag.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO, FN) er FNs organisasjon for arbeidslivet. ILO-konvensjon nr. 169, som norske myndigheter ratifiserte i 1990, er en folkerettslig bindende avtale utarbeidet for å gi urbefolkninger verden over et spesielt vern. Ifølge artikkel 2 skal regjeringen verne urbefolkningens «rettigheter og […] garantere at deres integritet blir respektert». Artikkel13 fastslår at urbefolkningens «forhold til landområder og/eller territorier der de lever eller på annen måte bruker» skal respekteres. Ifølge artikkel 15 skal urbefolkningens «rett til naturressurser i deres landområder […]sikres spesielt». Lokale og sentrale myndigheter bryter med både nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler når de åpner for vindkraftutbygging i reindriftsområder.

Christina Fjeldavli, Motvind Norge

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags