Når hjemmet ikke er det tryggeste stedet å være

VIKTIG OPPGAVE: Nå er det viktig å ha tiltak for de som ikke er trygge hjemme, skriver artikkelforfatteren.

VIKTIG OPPGAVE: Nå er det viktig å ha tiltak for de som ikke er trygge hjemme, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av

Det har vært viktige tiltak for å begrense smitte, men tiltakene kommer med noen negative konsekvenser.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi går nå ut av påsken etter flere uker med stengte skoler, hjemmekontorer, karantener og for noen, arbeidsledighet. Det har vært viktige tiltak for å begrense smitte, men tiltakene kommer med noen negative konsekvenser. For noen er ikke hjemmet et trygt sted, med derimot det skumleste stedet de kan oppholde seg. Rødt er bekymret for de barna, kvinnene og mennene som bor sammen med en voldsutøver eller en overgriper. Vi mener det er viktig å styrke hjelpetilbudene og være parate til å komme med tiltak underveis.

Færre barn med blåmerker

Omtrent ti prosent av alle norske kvinner lever til enhver tid med en partner som utøver vold. Så mange som en av fem barn har opplevd vold i hjemmet og en av tjue barn har opplevd alvorlig og grov vold. Nå melder sykehusene om at de får inn færre barn med uforklarlige blåmerker og skader. Det er alvorlig fordi det betyr at barn som opplever vold ikke kommer til sykehus og at tilfeller av vold ikke fanges opp. Ofte er det barnehager og skoler som oppdager og varsler om sånn vold, og ofte kan sykehusene fange opp og samle bevis når barn kommer inn med slike skader. Selv om skolene og barnehagene nå gradvis åpnes opp vil fremdeles mange barn være mye hjemme fremover.

Krisesentersekretæriatet er bekymret og melder om at færre tar kontakt med hjelpetelefonene. De tror at mangelen på «smutthull» i hverdagen gjør det vanskeligere å ta kontakt. Tidligere kunne man kanskje oppsøke hjelp på den daglige turen til treningssenteret, når man fulgte barn til skole eller på besøk hos venner. Flere av disse mulighetene er nå borte.

Mental helse melder derimot om økt pågang. Etter at isolasjonstiltakene ble sluppet opp i Kina meldte frivillige organisasjoner om kjempepågang til krisetelefonene, og de anslo en dobling av vold i hjemmet så lenge unntakstilstanden hadde vart. Nå er det ingen selvfølge at alle erfaringer fra andre land er overførbare til Norge, men vi bør være forberedt på at det kan komme en økt pågang på hjelpetilbudene. I så fall må politisk ledelse ha en plan klar og være forberedt på å styrke hjelpetiltak. Krisesenter, alarmtelefoner og kommunenes helsetjeneste er blant de som allerede nå bør tildeles ekstra midler og ressurser.

Uakseptabelt at vold er prisen vi betaler

Rødt mener at Norge bør vurdere om det trengs flere tiltak eller andre tiltak for å hjelpe de som lever med vold i hjemmet. Vi mener det er uakseptabelt at økt vold skal være en pris vi betaler for å hindre smittespredning. Blant tiltakene vi ønsker er flere kontaktpunkter for de som trenger hjelp. Når folk er sjeldnere ute, må det finnes kontaktpunkter der folk faktisk har lov å være. Dette kan være, som de gjør i Frankrike, små kontorer eller stands i dagligvarebutikkene der man kan ta kontakt, et kodeord man kan oppgi på apoteket eller butikken som fører til at politiet kontaktes. Det samme bør vi vurdere om det kan være behov for i Norge.

Lokalt i Vestfold og Telemark har Rødt bedt kommunen om å sørge for at alle hjem kontaktes av lærere ved skolen eller barnehagen for en liten prat om hvordan det går hjemme. Det er et enkelt og preventivt tiltak. Og uansett om alt er bra hjemme eller ikke så er det hyggelig at skolen bryr seg. Vi har fått forsikringer om at det gjøres tiltak i fylket og det er vi glade for. Det er også viktig, og bra at barnevernet og krisesenteret er operativt og jobber under krisen. Barnevernet i kommunene rundt om i Vestfold og Telemark gjør viktig oppsøkende arbeid hver eneste dag. Dessverre vet vi at barnevernet allerede er underfinansiert og vi håper regjering og storting ser viktigheten av å bevilge penger til kommunene slik at barnevernet får mer ressurser fremover.

Til slutt vil vi minne om at krisesenteret er åpent og tilgjengelig og at alarmtelefonen for barn og unge 116 111 er døgnåpen, det samme er vold- og overgrepslinjen 116 006 og dinutvei.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags