Naturen ødelegges bit for bit

MANGE BEKKER SMÅ...: Naturen ødelegges bit for bit. Det er sjelden den forsvinner i ett, dramatisk hogg – den forsvinner som regel i små, skriver Erik Tunstad.

MANGE BEKKER SMÅ...: Naturen ødelegges bit for bit. Det er sjelden den forsvinner i ett, dramatisk hogg – den forsvinner som regel i små, skriver Erik Tunstad.

Av

Jeg har skrevet dette i spalta mi før, men gjentar; Naturen ødelegges bit for bit.

DEL

MeningerDet er sjelden den forsvinner i ett, dramatisk hogg – den forsvinner som regel i små, spiselige stykker – ett museskritt av gangen. Men ettersom verden er befolket av millioner små gnagere, som hver og en bare skal realisere en triviell liten drøm – flytte en brygge, bygge opp en strand, hogge noen trær, fylle igjen en dam – blir de samlede ødeleggelsene langt fra trivielle.

Enkelte har litt mer de ønsker å realisere – og drømmen bak, drivkraften – er å tjene penger, helst store, og gjerne på fellesskapets bekostning: Det finnes alltid et urealisert område – et hvileskjær for naboenes øyne, en spennende Hundremeterskog, en skrotmark for bier, et siv for sangere, et fristed for salamandere, det finnes alltid et sted man med penger og forbindelser kan forvandle til den neste «park», «terrasse» eller «brygge».

Hver gang vi hører investorer bruke ordet «visjon», bør vi derfor skvette – enten åpenbaringen handler om et jorde syd for Borgheim, en skog ved Torød, eller en bekk ved Hjemseng. Ikke det at hver og en av disse «bryggene» ødelegger verden, sånn sett i global sammenheng. Det handler tross alt bare om noen kvadratmeter – som Tjømes rådkvinne sa, da de sprengte bort svaberg for å lage en «tidsmessig vei» opp til Nasjonalparksenteret. Med det resultat at vi nå har tre veier dit opp. Men merk: Bare en av dem er «tidsmessig».

---

I den grad de i det hele tatt tenker, er det kanskje slike ideer og argumenter de har i hodet, de som tenner på regnskogen i Amazonas – eller på Borneo: Det er mer enn nok å ta av, og det handler ikke om SÅ mange kvadratkilometer. Det viktigste er tross alt at JEG blir rik – på soya, palmeolje … eller leiligheter med utsikt over vannet mot Foynland.

Bit for bit.

---

Mange ble bekymret for klimaet, da regnskogene brant for noen uker siden. Regnskogen spiller en rolle for det globale klima, mest som karbonlager, men effekten er ikke så dramatisk. Mengden skog i verden har økt i flere år, så antall trær som kan ta unna for vårt CO2-sløseri, øker. Og at regnskogene ikke er klodens lunger, det har vel de fleste fått med seg nå.

Men. Regnskogen har ganske mye mer å si for klimaet i tropene – og forsvinner den, kan det få dramatiske klimafølger for hele den delen av verden som befinner seg i nærheten av Ekvator. Går det riktig ille, kan store områder forvandles fra dampende regnskog til stekende ørken.

Det mest skremmende resultatet av nedhogging og brenning er imidlertid tapet av biologisk mangfold – utryddelse av arter.

---

Det er ikke like mange utrydningstruete arter på Hjemseng, men noen uvanlige, er det nok. Ørret er kanskje ikke så uvanlig, men vel verdt å ta vare på. Og den gyter altså her i bekken der «bryggen» skal bygges.

Naturen forsvinner, som sagt, i små, hver for seg og isolert sett spiselige biter. Det er summen av alle disse, som blir til en økologisk katastrofe.

Den amerikanske vandreduen kan stå som et skrekkeksempel. På 1800-tallet, var denne nå utdøde arten verdens mest tallrike fugl. Ifølge den tidens nedtegnelser, ble himmelen formørket når vandreduene kom – det var kanskje så mange som 8 milliarder av dem. Dermed var det også fritt frem – når duene kom, sto folk på gårdsplassen og skjøt i lufta med hagle. Ned falt middagen.

Hver og en av dem drepte en mikroskopisk brøkdel av de man mente var en utømmelig ressurs. Men er man mange nok, blir det vei i vellinga. I løpet av én dag i 1896, drepte sultne middagsjegere mer enn en kvart million vandreduer. Den siste vandreduen døde i fangenskap i 1914. Den ble stoppet ut, og står i dag på museum.

---

Det finnes veldig mange argumenter for å la Hjemseng Brygge forbli en urealisert pengedrøm – hvor mange slike prosjekter trenger vi egentlig? – men natur og miljø bør så absolutt være ett av disse argumentene.

Vi kan imidlertid ikke forvente at Format eiendom, hungrige investorer eller jordeiere skal beherske seg av hensyn til overordnede hensyn – deres jobb er å fylle sine egne lommer. Det er derimot politikernes jobb å ta vare på oss alle sammen – og den naturen vi deler på. Så vi setter vår lit til dem …

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags