Gode vekstvilkår

Av

Har du prøvd å dyrke gresskar i indre Troms?

DEL

Himmel over livetIkke jeg heller, men for snart 20 år siden var jeg veldig fristet til å prøve. Helt til jeg en dag kom i prat med fagfolk, jeg tror han jeg møtte var agronom. Og med høflig latter forklarte han at gresskar trenger en middeltemperatur på ca. 15 grader for å trives. Om du er i tvil, jo, det kan bli både 20 og 30 varmegrader i Troms om sommeren, men så var det gjennomsnittet da. Da blir gjerne sesongen mange uker for kort til å dyrke «avanserte» vekster.

På fleip kalles kålrot for Nordens appelsin, sikkert både for å innrømme at vi har det noen knepp kaldere enn lengre sør, men også fordi den er veldig rik på de viktige C-vitaminene. Velg dine frø med omhu, er vel moralen, om du har en hageflekk og den rette interessen for å se ting spire og gro.

Såmannssøndagen er overskrift for helgens gudstjenester. Og i Bibelen er det en lignelse som ved første øyekast synes veldig banal og innlysende. Det er den med såkornet, hvor Jesus ramser opp alt som ikke funker når en skal så, og deretter bekrefter hva som har noe for seg. Alternativene i lignelsen er overtydelige, for ville du sådd kornet ditt ved veien, på steingrunn, eller blant tornebusker? Hva med å velge god jord i stedet? Det er opplagt, vil en ha noe igjen for det en sår må man finne stedet med gode nok livsvilkår.

Overført til lokale forhold, fungerer det å så korn i veikanten til E18, på Torvet i Tønsberg, eller kanskje i en eng full av løvetann? Det gjør jo ikke det, så hvorfor kaste bort korn på den måten? Dyktige bønder kunne lagt ut om grunnforhold, fuktighet, sollys og temperaturer som gir det optimale resultatet. I god jord.

Lignelsen stopper ikke ved det konkrete så-arbeidet. Da ville man knapt trengt forklaringen om å treffe den gode jorda med kornet. Ettertanken blir atskillig dypere når lignelsen omhandler den enkeltes veivalg i livet. Som sykehusprest er jeg i samtaler med mange som deler hva som er, og har vært, viktig for dem. En del av samtalepartnerne vet de befinner seg på livets oppløpsside, sykdom og komplikasjoner og helsepersonellet har alle bekreftet det. Og da snakker de om de viktige valgene, de betydningsfulle relasjonene, de fine opplevelsene. Om hva livet har vært, at de har levd. Det er også plass til å snakke om det som har vært leit og som har gitt savn, sorg og lidelse, men veldig ofte har samtalen dreid inn på de store verdiene og opplevelsene i livet. Noe har båret frukt.

Jesus snakket ofte til store folkemengder. Folk hørte ryktene om ham, og strømmet til når han talte. Han visste at de dro med seg hver sine bekymringer, og at de hadde oppmerksomheten sin mange steder, som folk flest. Han visste at de hørte på ham der og da, men slo det rot? Var det vekstvilkår for ordene hans, eller druknet de i alle avledninger som dagliglivet inneholder?

Ute på åkerlandet må røtter ryddes bort og drenering sikres, og så må en gjerne plukke stein i år etter år, en stadig ryddeprosess. Vi er ikke så ulike på innsiden. Det kan gjøre godt å ha et fortløpende blikk på det indre åkerlandskapet, så det ryddes og stadig lages gode vekstvilkår. Da kan de spire og gro, både menneskelige og himmelske verdier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags