Vært på kondomeriet? Det vet Nav. Uheldig natt på byen? Det vet Nav.

Av

Vær et medmenneske, og pris deg selv lykkelig dersom du ikke merker hvem som sitter i regjering. DU er heldig.



DEL

Kronikk«Jeg bryr meg ikke om politikk, jeg merker ingen forskjell uansett», hører jeg du sier. Hvis dette er deg, så er du heldig. Da er ikke du blant de svakeste i samfunnet.

Det er dessverre jeg. Jeg trodde aldri jeg skulle bli det, jeg hadde en normal oppvekst med foreldre som tjener godt den dag i dag, men her sitter jeg likevel. Her sitter jeg med kutt i alt jeg er avhengig av fra dag til dag.

«Jeg vil ikke at skatten min skal gå til de som ikke gidder å jobbe», hører jeg også at du sier. Det er ingen av oss som ikke gidder, så mye skal jeg love deg. Det stikker i hjertet hver gang noen snakker om «Navere» som at det er folk som ikke vil eller gidder.

Jeg vil. Jeg prøver, jeg gidder. Men jeg klarer ikke. Jeg er for syk, og det straffes jeg for. Jeg har mange rundt meg som er i samme situasjon som meg, jeg har også mange rundt meg som ikke er det. Heldigvis har jeg ingen venner som dømmer meg for situasjonen jeg sitter i selv, det er det derimot mange som har.


Jeg er en av de unge som påvirkes av kuttene i AAP og velferden, sentraliseringen av helsesystemet og andre avgjørelser som tas av vår sittende regjering. Jeg merker det på kroppen. Jeg lever i usikkerhet, fordi jeg ikke vet om jeg kan spise om en måned. Jeg vet ikke, fordi regjeringa vi har mener det er viktigere å kutte skatten til de som allerede har mest.

Det går utover oss. Vi merker det som skjer på Stortinget på kroppen. Vi har ikke lenger råd til å betale strømmen. Mange i min situasjon fryser hele vinteren for å spare strøm. Mange i min situasjon går sultne.

Skal vi ha det sånn, i verdens beste land? Jeg hører klagene dine om skatten du betaler, hører du klagen min om at jeg er sulten? Om at jeg fryser? Om usikkerheten jeg lever i? Skattekutt som bidrar til at du har råd til et ekstra brød i måneden, fører til at vi om har minst ikke lenger har råd til brødet vi trenger for å ikke sulte. Jeg håper min situasjon endrer seg, at jeg kan betale skatt, og betale samfunnet tilbake det jeg igjen og igjen blir fortalt at jeg stjeler fra dem som betaler skatt.

Jeg vil i motsetning til dere med den tankegangen gjerne betale for maten til de som sitter der jeg sitter nå. Jeg unner ingen å sitte der jeg sitter nå. 
Velferdsordningen er i fare slik ting ser ut nå. Verdiene våre faller sammen, og det å hjelpe andre er plutselig en byrde ingen ønsker.

For øvrig er det å kutte i AAP fordi det «oppmuntrer til jobb» det dummeste jeg har hørt. Hvorfor? Fordi å få AAP allerede er en prosess der du må bevise igjen og igjen at du er syk. Du trenger erklæringer fra flere spesialister og leger. En lapp fra fastlegen holder ikke. Får du AAP må du ut i tiltak du kanskje er for syk for. Mister du retten til behandling, noe som skjer oftere nå, ja da mister du inntekten.

Skal du søke ufør? Lykke til. Hvis du klarer å skaffe deg støtte selv om du er helt frisk så gratulerer jeg deg og sier du fortjener pengene, for det må være en fulltidsjobb uten like. Jeg fikk beskjed om at jeg trengte mer informasjon selv med så betydelig angst at jeg ikke kom meg til postkassa. Jeg fikk endelig ja, etter utallige erklæringer fra psykologer og spesialister, og etter 6 måneder uten råd til mat. Det hjalp lite at Nav i tillegg skulle ha en mening fra en lege de samarbeider med.

En lege som ikke kjenner meg, min historie eller min situasjon. Mennesker som bestemmer over mitt liv uten å i det hele tatt ha møtt meg. Dette er bare noe av det vi går gjennom. Det er så langt fra frivillig. Visste du at for å søke sosialstønad så må man sende inn kontoutskrifter fra de siste tre månedene, forresten? Det føles veldig invaderende at folk du aldri har møtt skal vite nøyaktig hva du bruker pengene dine på. Vært på kondomeriet? Det vet Nav. Uheldig natt på byen? Det vet Nav.

Ikke glem at det sitter faktiske mennesker her. Mennesker som lever hånd til munn i verdens rikeste land. 
Ikke glem oss. Vær et medmenneske, og pris deg selv lykkelig over at du ikke merker hvem som sitter i regjering. DU er heldig.



Redaksjonell anmerkning

Tønsbergs Blad publiserer i utgangspunktet ikke anonyme kronikker, men denne gangen har vi gjort et unntak. Redaksjonen kjenner innsenderens identitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags