Norlandias avsporing: Det er et kjent triks, eller en usaklighet!

Heming Olaussen, landsstyrerepresentant for SV

Heming Olaussen, landsstyrerepresentant for SV Foto:

Av

Vi har i det helle tatt ikke noe problem med at det finnes et privat næringsliv, og at eierne også får lønn for sitt arbeid.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kommunikasjonssjef Arnfinn Nordbø i velferdskonsernet Norlandia avsporer via stråmenn i sitt angrep på SV og meg i innlegget Står fastleger og tannleger for tur? Disse er jo også private og må ha overskudd for å overleve.

Stråmann er å tillegge andre synspunkter de ikke har, og så argumentere mot dette. Det er et kjent triks, eller en usaklighet, som filosofen Arne Næss bevisstgjorde oss studenter om allerede da vi tok ex.phil. tidlig på 70-tallet.
Nordbø spør retorisk om SV/Heming Olaussen vil fastleger og tannleger til livs. De må jo også ha overskudd for å overleve? Hvis han hadde tatt seg bryet med å sjekke hva vi faktisk skriver, og hva SVs program står for, ville han ha funnet ut at vi ikke har problemer med hverken private leger eller tannleger. Vi har i det helle tatt ikke noe problem med at det finnes et privat næringsliv, og at eierne også får lønn for sitt arbeid. Tvert imot mener vi at den nordiske velferdsmodellen danner et solid grunnlag for et velfungerende næringsliv, slik det blant annet er beskrevet i høyremannen professor Francis Sejersteds bok fra 2005 «Sosialdemokratiets tidsalder».

Jeg antar at Nordbø skjønner forskjellen på lønn og profitt? SV har ingen problemer med at fastleger eller tannleger tar ut lønn av drifta si. Det vi vil til livs, er at konserner – ofte utenlandseide – kan maksimere profitt ut fra tilskudd gitt fra offentlige budsjetter. Profitt er kapitalavkastning. Profitt til utenlandske kapitalfond unndras ofte beskatning. Profitt kan skapes på måter som utnytter hull i lovgivning, omgår skatteregler eller på andre kreative måter skaper avkastning for eierne.

De offentlige overføringene til private barnehager resulterte i 2017 i et overskudd bare i utbytte og overføring til egenkapital på 1,2 milliarder kroner. I følge Statistisk sentralbyrå. Nordbø resirkulerer en gammel myteskapt historie om at privat barnehagedrift har «spart» det offentlige 22 milliarder kroner de siste 10 årene. Dette er gått etter i sømmene, blant av Telemarksforskning. De fant at kommunale barnehageplasser i gjennomsnitt er 3,7 % dyrere enn private, ikke 10 % som NHO/Norlandia/Agenda Kaupang påstår. Hvorfor er kommunale barnehageplasser dyrere? Fordi det tas inn flere barn med spesielle behov. Fordi det er høyere grunnbemanning. Fordi det offentlige har personale med høyere ansiennitet (altså bedre kvalifisert). Fordi kommunene har høyere pensjonssparing. I sum: Fordi kommunene tar større ansvar for barna, og for de ansatte. Som i hovedsak er kvinner – kfr. Nordbøs slengbemerkning om at SV er motstander av privatisering i omsorgssektoren, barnehager, barnevern – kvinneyrker. Ja, vi mener det er et offentlig ansvar å ivareta (også) kvinnelige arbeidstakerne gjennom lønn og pensjon!

Nordbø påstår at det er lite overskudd i de private velferdsprofitørenes drift av disse tjenestene. Merkelig. Unicare Holding A/S er majoritetseid av et britisk oppkjøpsfond. Driver de av veldedighet? Aberia Ung er eid av Adolfsen-brødrene, som også eier Norlandia A/S, og er blitt milliardærer på å drive offentlig finansierte velferdstjenester. Innen barnevernssektoren er 3 av de 5 konsernene som driver der – Stendi, Human Care og Team Olivia – tilknytta oppkjøpsfond og flere av dem i perioder tilknyttet skatteparadiser. Hvorfor driver disse kapitalistene så omfattende innen barnevernet? Fordi avkastninga ligger på mellom 10 og 20 %. For næringslivet generelt er avkastninga i samme periode på 7-8 %. Det er enkel matematikk.

Oppkjøpsfondet Altor kjøpte opp den norske barnehagekjeden Gnist (Dagens Næringsliv 6. august 2019) for 356 millioner. En relativ pen fortjeneste for eier-ekteparet? Skapt av offentlige midler. La meg avslutte med skolesektoren – en sektor som i følge lovverket skal være unntatt fra profitt. Den gang ei. Skandalene har stått i kø: Tilsyn avslørte at Akademiet og Metis skoler hadde leaset ut datamaskiner til egne skoler for over 7,8 millioner kroner. For å omgå regelverket. Westerdahls er kjent. 100 millioner i overskudd på basis av linjer som ikke var godkjente. 30 mill. måtte tilbakebetales studenter. Leie av skolebygg var overpriset. 3,8 mill. måtte tilbakebetales staten. Privatskolekjeden Akademiet måtte i 2014 betale tilbake 12,7 mill. kr. til staten etter at det ble avslørt at de hadde overpriset tjenester utført av andre selskaper i samme konsern. Og sånn kunne jeg fortsette.

Tallene har jeg fra organisasjonen «For Velferdsstaten». Velferdskonsernene er i «velferdsmarkedet» for å maksimere profitt. Det er i og for seg et lovlig formål. Markedssjefen prøver å avlede fra dette faktum. Men behøver det offentlige å forsyne dem med denne profitten, eller bør pengene gå direkte til de som trenger tjenestene, og de ansatte som utfører dem, i offentlig regi? Det er spørsmålet. Som stilles av stadig flere, nå sist også Jonas Gahr Støre. Og av SV og undertegnede. Svaret er nei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken