Fortetting bidrar til bevaring av hagebyen på Teie

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Som skissen fra 2017 viser, har det skjedd betydelig fortetting uten at hagebypreget er tapt. Denne utviklingen bør fortsettes ved at nye bygninger tilpasses dimensjonene i eksisterende bebyggelse og gis arkitektonisk utforming tilpasset dagens krav til materialer, åpenhet og lys.

DEL

MeningerOmrådet sentralt på Teie var i 1917 praktisk talt ubebygget og lå åpent for en sammenhengende regulering. Reguleringsplanen for Nøterø Haveby ble utarbeidet 1913 og i bearbeidet form godkjent 1921.

LES OGSÅ: Protesterer mot riving av praktvilla

Kartskissen for 1917 viser Smidsrødveien, Kirkeveien og det planlagte torvet med stiplet strek slik det er tegnet i planen. Eksisterende bebyggelse er vist med svart.

Ikke lenger «landet»

I 1960, ca. 50 år senere, var det vesentlige av området bebygget, stort sett med frittliggende boliger på romslige tomter, i tråd med intensjonen i planen fra 1921.

Skissen fra 2017 viser at både antallet bygninger og størrelsen på det enkelte hus har økt, men boligområdene har beholdt hagebypreget. Det er frittliggende hus, i stor grad fortsatt eneboliger, men stadig flere flerfamiliehus.

LES OGSÅ: – Vi skal bringe Teie opp på et nyere nivå

Boligene bebos av eierne og er stort sett godt vedlikeholdt. Det er ikke aktuelt å ekspropriere slik at videre utbygging vil skje som fortetting på begrensede arealer, avhengig av salg, noe som er lite forutsigbart. Prosjektene blir små og kostnader ved kjøp og riving gir behov for økt utnyttelse på eiendommene som bebygges.


LES OGSÅ: – Tid er et dårlig argument når vi har med Færders viktigste senter å gjøre

En ønsket utvikling

Fortettingen er en ønsket utvikling ved å bidra til redusert bygging på dyrket mark og i naturområder. På lengre sikt gir fortetting mer samlet bebyggelse som grunnlag for styrking av lokalsenter og mer miljøvennlig transport.

Nøtterø haveby på Teie

«Nøterø haveby» er Nøtterøy-delen av den helhetlige reguleringsplanen «Sagagrund», som arkitekt Kristofer Lange tegnet over området fra Tønsberg over til Nøtterøy.

Den ble tegnet med en overordnet tanke om at lys og luft var viktig, derfor skulle ikke villaene skygge for hverandre. I hagene skulle det være plass til å dyrke egen frukt og grønnsaker. Gateløpene følger landskapets kurver, langs de største veiene ble det plantet alleer.

I Kommuneplanens arealdel er en del av havebyen, fra Teie veidele og rundt Roasnes, markert til bevaring.

Dette står i kommuneplanens arealdel for Nøtterøy kommune 2015 – 2027:

■ Teie er et tettsted planmessig anlagt rundt 1920 gjennom reguleringsplan for Nøtterø Haveby. Rikdommen fra sjøfart og hvalfangst la grunnlaget for områdets utvikling.

■ Teie består av noen velbevarte villaer med store haver og forretningsgårder, bevisst plassert i forhold til veiløp og torvet. Bebyggelsen hører stilmessig til nyklassisismen.

■ Det er viktig å bevare både enkeltelementer og sammenhengen mellom bebyggelsen, veiløp og landskapet for øvrig. Gamle trær er en del av dette miljøet.

Teie 2.jpg  

■ Områdets særpreg skal bevares og vesentlige tiltak vurderes strengt.

■ Bygninger oppført før 1940 skal søkes bevart. Strukturer og historiske spor som veiløp, alléer, gjerder, markante trær med mer og den naturlige og landskapsmessige sammenhengen mellom disse skal søkes opprettholdt og bevart.

■ Tilbakeføring av bygninger er ønskelig og positivt.

■ Ny bebyggelse kan tillates dersom den tilpasses områdets særpreg og underordner seg omgivelsene mht. landskapssilhuett, samt nær- og fjernvirkning for kulturminner.

Drosjer1946.jpg  

■ Ny bebyggelse skal tilpasses stedets typografi når det gjelder struktur, skala, uttrykk og materialbruk.

■ Ny bebyggelse skal tilpasses kulturmiljø mht. plassering, retning, takvinkel, vindusbruk, størrelse, farge- og materialbruk og øvrig utforming.

■ Vedtatt av Kommunestyret 17.06.2015, oppdatert etter innsigelsesavgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet 19.02.2016.

■ Kilde: Nøtterøy kommune

Kommunen hadde i 1917 ca. 6.000 innbyggere. I 1960 var tallet økt til ca. 13.000. I dag bor ca. 21.500 personer i kommunen og tallet ventes å stige til ca. 25.000 fram til 2040. En del av denne veksten vil komme på Teie.

LES OGS Praktvillaen på Teie: Har kommunen gitt blaffen i reguleringsplanen?

Hagbypreget er ikke tapt

Som skissen fra 2017 viser, har det skjedd betydelig fortetting uten at hagebypreget er tapt. Denne utviklingen bør fortsettes ved at nye bygninger tilpasses dimensjonene i eksisterende bebyggelse og gis arkitektonisk utforming tilpasset dagens krav til materialer, åpenhet og lys. Takform bør ikke ha avgjørende betydning.

LES OGSÅ: Praktvillaen på Teie: Har kommunen gitt blaffen i reguleringsplanen?

Planen fra 1917 er et kulturminne, en plan for sin tid. Videre fortetting gjennom småskalaprosjekter gir gode sentrumsnære boliger og kan tilføre området kvaliteter uten fortidskamuflasje.

Slik fortetting bidrar til bevaring av hagebyen og lar seg gjennomføre innenfor rammer som er gitt i kommunens gjeldende planer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags