Kjære julenissen – hjelp barna mine å være snille

– Barn blir dullet så voldsomt med i dag at det ikke er måte på, mener Siv Bjerke.

– Barn blir dullet så voldsomt med i dag at det ikke er måte på, mener Siv Bjerke. Foto:

Av

Nå må vi slutte å pakke ungene våre inn i bobleplast.

DEL

Meninger«Å gjøre noe «slemt» er ikke det samme som at man ER slem», skriver Ellen Elisabeth Dittmann-Monsen i Tønsbergs Blad.

Selvsagt er man ikke det. Men vi må da kunne lære ungene våre å oppføre seg ordentlig?

Mine unger skjønner da for pokker at de ikke er dårlige mennesker selv om de har gjort noe de ikke får lov til.

«Barn møter forventninger og korrigeringer for ukorrekt oppførsel fra alle hold, hele tiden. Vi har råd til å frede julaften fra dette evige prestasjonsjaget,» skriver Dittmann-Monsen videre.

Til det har jeg én kommentar: Barn blir dullet så voldsomt med i dag at det ikke er måte på. Før ble barna korrigert mye mer, da fikk man streng beskjed om å stå stille, smile pent, ikke bråke, dele godteriet med andre, ikke snakke når de voksne pratet sammen og generelt sett: Oppføre seg fint.

Disse korrigeringene ble gjerne gjort uten noen lengre forklaring på hvorfor. Det bare var slik man fikk beskjed om å oppføre seg. Ferdig snakka.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ved flere anledninger har brukt «nå må du være grei, ellers er det ikke sikkert nissen vil komme til oss» i ukene før jul. Nå er barna mine såpass store at jeg har byttet den ut med «nå må du oppføre deg ellers leverer jeg julegavene tilbake.»

«Er det noen snille barn her» krenker ingen barns rettigheter. Det er en fin tradisjon som nissen må få lov å fortsette med.

Jeg er absolutt ikke av den oppfatning at alt var bedre før. Datteren min på 10 leser denne uka om ulike straffemetoder lærere brukte mot slutten av 1800-tallet. Og hun ble sjokkert da hun fikk vite at elever som ikke oppførte seg ble slått med spanskrør. Eller at bestemor ble slått med linjal da hun gikk på skolen.

– Da hadde ikke jeg gledet meg til å gå på skolen. Skolen skal jo være et bra sted å være, sa hun.

Fysiske avstraffelser er alt annet en ok. Men en verbal korreks skal vi virkelig ikke slutte med. Hva slags voksne vil vi da få om 10-15 år?

Ufyselige unge voksne som sniker i køen, ler av av andre som ikke er som dem, ikke lærer seg å dele og som forventer å få alt de peker på til enhver tid. 

Sønnen min har til tider vært en håndfull, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger han må korrigeres: «Nei, du kan ikke ha skoene i sofaen på en restaurant.» «Det er ikke greit å ligge på gulvet i butikken.» Og ikke minst: Innestemme!

LES OGSÅ: Så stor er muligheten for snø på julaften – og slik bli været denne uka

Handlinger får konsekvenser. Dette er noe vi voksne vet veldig godt. Og ungene mine skal vite at de ikke må ta ting for gitt. De kan ikke gjøre hva de vil og komme unna med det. Hvis min sønn gjentatte ganger ikke hører på hva jeg sier, så blir konsekvensen til slutt at han blir fratatt mobilen sin (det vil si alt han bryr seg om i verden). Da skal jeg love deg at han skjønner at det han har gjort ikke er greit. 

Han kan hyle, sparke og skrike at han hater meg og at han er verdens verste. Men så går det litt tid og så forstår han hvorfor jeg gjorde det. 

Og ikke minst: Har ungene gjort noe bra, så skal de belønnes. Om det er at de oppfører seg bra, er flinke på skolen eller har scoret mål i fotballkampen. Hvordan skal vi ellers få de til å ville prestere?

«Jeg husker selv hvordan jeg som liten jente hadde en klump i magen hvert år når nissen spurte meg om dette,» skriver Dittmann-Monsen.

Seriøst? Altså, jeg var verdens snilleste unge. Muligens er jeg derfor ikke det beste eksemplet. Men som barn var vi da aldri redde for om noen skulle si til nissen at vi var slemme. Vi ville bare ha gaver. Jeg sov nesten ikke før julaften og klarte i alle fall ikke spise noe av julematen. Jeg synes de voksne brukte uhorvelig lang tid på oppvasken som selvsagt alltid måtte gjøres ferdig før vi kunne forvente at nissen skulle komme.

Men det handlet altså ikke om at jeg var redd for at nissen skulle mene at jeg hadde vært slem. Jeg ville bare ha gaver!

Når nissen først kom var vi sjeleglade og håpet at han skulle ha med akkurat det vi ønsket oss mest. Som for min del var «She-Ra»-figur  (som jeg ikke fikk) og «Keypers» (som jeg fikk).

Da vi ble litt eldre var noe av spenningen å prøve å finne ut hvilken slektning som hadde kledd seg ut som nissen denne gangen. 

Det er bare å innse at det er vi voksne som har et romantisk forhold til at det fine og koselige i jula. Ungene? De vil bare ha gaver de. 

Barna våre er ikke rustet til å møte den virkelige verden om alt de gjør skal forstås ihjel og pedagogiseres. Vi må slutte å dulle og pakke ungene inn i bobleplast. To ord holder i mange tilfeller: Skjerp deg!

Hvordan skal ungene tåle å få kjeft av sjefen eller komme i krangler med kjæresten? Vi må forberede dem på at de ikke er sentrum av verden og at de må regne med å bli forbigått, bli behandlet urettferdig og at det de gjør får konsekvenser både for dem selv og andre.

Å oppføre seg – hver eneste dag - har ingenting med prestasjonsjag å gjøre. Det handler om folkeskikk, om å lære forskjellen på rett og galt. Og handler ikke jula egentlig om at man skal være snille med hverandre? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags