Hva slags utvikling ønsker Tønsberg og Færder?

Hvorfor er så mye av kyststripen i Vestfold lukket for folk flest og hvor blir det av nye boligprosjekter som gjør noe med denne situasjonen, spør Erling Dokk Holm. Han trekker fram boligprosjektene på Jarlsø og planene på Hjemseng Brygge som vellykkede.

Hvorfor er så mye av kyststripen i Vestfold lukket for folk flest og hvor blir det av nye boligprosjekter som gjør noe med denne situasjonen, spør Erling Dokk Holm. Han trekker fram boligprosjektene på Jarlsø og planene på Hjemseng Brygge som vellykkede. Foto:

Av

Hvorfor er så mye av kyststripen i Vestfold lukket for folk flest og hvor blir det av nye boligprosjekter som gjør noe med denne situasjonen?

DEL

MeningerJeg var nylig i Tønsberg, jeg kjøpte lokalavisen, leste litt om hva partiene er opptatt av før valget og merket meg at boligutvikling er noe som opptar mange. For de fleste er det åpenbart at regionens videre utvikling krever at det bygges nye og attraktive boligområder, men også at de nye prosjektene må gi mer tilbake til befolkningen enn det som ser ut til å være standarden.

Spesielt for Færder kommune bør alvoret sige inn. 21 prosent av befolkningen er over 65 år, og det er her den fremtidige veksten er sterkest. Samtidig er det alt for få leiligheter på markedet. Kun 10 prosent av boligmassen er i dag leiligheter, mens over 60 prosent av alle husholdningene består av en til to personer. Ergo bør det bygges flere leiligheter, men da bør man ikke handle i blinde, men legge vekt på bærekraft og kvalitet.  i vet at de som kjøpere leiligheter ofte flytter fra enebolig. Slik frigjøres eneboliger til barnefamilier. Dessuten har hele kongeriket fått med seg at nye Færder kommune må ordne opp i strandsonen.

Hva trengs?

Et godt boligprosjekt i 2019 må være ambisiøst. Det må være kjennetegnet av god arkitektur og god landskapsarkitektur. Det må ha tetthet, uten å se ut som man later som om man er skyskraper-tilhenger. Ikke minst må det være bærekraftig, ikke bare miljømessig, men også sosialt. Befolkningsutviklingen gir oss flere eldre, og de blir mer alene enn noensinne. Vi må bygge boligprosjekter der boligen kun er en del av kvaliteten, og der omgivelsen er det som virkelig utmerker seg. Omgivelsene må by på gode møteplasser og fine offentlige tilgjengelige uterom. I Vestfold betyr det i praksis at man må sikre allmenheten tilgang til sjøen.

Ofte blir jeg konfrontert med Kaldnes Brygge. Er det et bra eller et dårlig boligprosjekt? Er det et godt eller et dårlig byutviklingsprosjekt? For det er et faktum at Kaldnes Brygge er mye diskutert i Tønsberg. Mange synes det er for høyt og for lite koselig. Problemet slik jeg ser det er et annet; det inngår for liten grad som en naturlig del av kyststripen. Når jeg spaserer rundt på siste byggetrinn på Kaldnes Brygge så spør jeg meg hva prosjektet tilfører av kvaliteter til alle oss som ikke bor der? Det er da vitterlig for lite, rett og slett. Flere av de områdene som skal være for allmenheten har en privatisert karakter. Deler av Kaldnes Brygge kommuniserer ikke det et godt boligprosjekt i en by bør gjøre. Jeg kom til å tenke på Saltbrygga i Larvik eller Sørenga i Oslo, hvor mye mer inviterende er ikke de prosjektene!

Gode steder

Så kan man si at Tønsberg har jo Jarlsø. Det stemmer. Mye av arkitekturen har en kvalitet som er høy og det er et godt sted å bo. Men det også et godt sted å være besøkende. Man kan gå uhindret langs vannkanten og som borger være stolt av at man har tilgang til så gedigne kvaliteter. Men dette burde være standarden, ikke unntaket. Hvis Tønsberg og Færder kommune skal heve sin status og reparere litt av inntrykket som nå har festet seg, burde man ved nye boligprosjekter holde opp idealet om allmennhetens tilgang.

Hvis man setter seg i en båt og tøffer sørover, vil man registrere at store deler av kyststripen er privatisert, samtidig kan man se at det finnes områder som blir utviklet til nye boligprosjekter. Ett er Husøy Havn. Det har mange fine kvaliteter. Det er ikke et lukket prosjekt, men åpner opp området også for besøkende. Imidlertid slår det meg at det kunne vært rausere. Hvorfor er ikke promenaden mot sjøen gjort bredere, mer uformell og i takt med landskapet rundt? Men, alt i alt representer Husøy Havn litt av det fremtiden krever av boligprosjekter. De må kunne være steder, ikke kun rene boligtilbud. De må være til for andre enn dem som bor der, og de må aktivere kyststripen.

Litt lengre øst finner jeg et bryggeanlegg og en marina, og en plan for å forandre dette området til et nytt boligprosjekt som er gitt navnet Hjemseng Brygge. Jeg leser i avisen at mange er for, og noen er mot. Jo mer jeg går inn i detaljene på dette prosjektet, desto mer finner jeg at det svarer på de utfordringene denne del av Vestfold står overfor. Her får man tetthet uten betongørken, vakker og variert arkitektur, godt utformede lune uterom, finstemt bevaring av eksisterende landskapskvaliteter, og ikke minst åpner prosjektet kystlinjen for allmenheten. Denne typen kvalitetsprosjekter representerer fremtiden. Det er gjennom slik omsorgsfull utvikling at man kan gi befolkningen en mer variert boligmasse som svarer på reelle behov.

Færder kommune er ekstremt attraktiv i sommermånedene, men nå handler det om å skape en annen og mer bærekraftig attraktivitet. Da må man satse på små urbaniserende prosjekter som matcher lokalbefolkningens behov, som gjør at man kan beholde særpreget og samtidig vokse. Og man må innse at økt tilgang til Vestfolds kystlandskap er en demokratisk nødvendighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags