Er fordelingsmodellen i Norge feil?

HAV AV KLÆR: (Fra venstre) Kristine Rydningen og Anne Guri Amundsen, begge ved barn- og familie i Kirkens Bymisjon. Artikkelskribent Vidar Lunde reagerer på at ressursene i rike Norge ikke fordeles på best mulig måte.

HAV AV KLÆR: (Fra venstre) Kristine Rydningen og Anne Guri Amundsen, begge ved barn- og familie i Kirkens Bymisjon. Artikkelskribent Vidar Lunde reagerer på at ressursene i rike Norge ikke fordeles på best mulig måte. Foto:

Av

Jeg har ikke noe i mot at Norge hjelper trengende land, men bør «mangemilliardæren» Norge bruke en litt annen fordelingspolitikk så vi ofte slipper å høre om blant annet kommunenes kutt på selvsagte tjenester.

DEL

LeserbrevDet går mot jul, en tid på året da dagslyset taper kampen mot mørke kvelder. En periode i året hvor spesielt forretningsstanden lyssetter gater og grender. En tid på året da det forsøkes å skape forventninger opp mot den protestantiske julefeiringen med sitt høydepunkt, julaften 24. desember. Men det er ikke alle som ser frem til julen. En dag hadde TB denne ingressen på en sak: «Utenfor lokalene til Kirkens Bymisjon samler det seg folk. Det er unge og gamle, det er barnefamilier. Felles for dem alle er at om et øyeblikk skal de få varme klær til vinteren. Helt gratis».

BAKGRUNN: Deler ut over 5 millioner kroner til lag og foreninger: – Dette betyr masse for oss

Bymisjonens «Gi bort dag» er et etterlengtet tilbud som ble arrangert for tredje gang med et fremmøte på trengende mellom 130 og 150 mennesker. Da slår det meg den oppsiktsvekkende meldingen fra NTB fra 25. oktober: Det norske oljefondet passerte for første gang, hele titusen milliarder kroner, eller for å skrive hele det nesten ufattelige kronebeløpet: 10 000 000 000 000 kroner.

Det kuttes i Tønsberg

Noen dager senere leser jeg på NRKs tekst-TV: «Det er de rikeste som betaler minst i skatt i forhold til vanlige lønnsmottakere og pensjonister». Noen dager før denne meldingen, hadde regjeringen gitt millioner av kroner til diverse prosjekter hundrevis av mil fra den norske riksgrensen. Totalen på norsk bistand hadde nådd milliardtallet. Altså renner det ut penger av statskassen til diverse bistand, mens nesten samtlige norske kommuner sliter med økonomien og må kutte.

TB kommer med noen eksempler i Norges eldste by hvor rådmannen foreslår følgende kutt: «Kutt i oppvekst og opplæring på 25.2 millioner kroner, skolene må kutte 15.5 millioner kroner og ansatte risikerer å bli overført til andre skoler eller virksomheter. Mestring og helse foreslås innspart 22.4 millioner kroner, blant annet ved å kutte to årsverk ved sykehjemmene. På området psykisk helse og miljøarbeid vil det i hovedsak, ikke bli satt inn vikar på første fraværsdag i boliger eller avdelinger». I tillegg øker diverse gebyrer og avgiften på de kommunale parkeringsplassene, for å nevne noe av kuttene.

Jeg fulgte godt med i den nylig avsluttede kommunale valgkampen. Da hørte jeg ikke et ord om overnevnte kutt. Men, egentlig ble jeg ikke overrasket over kuttene, for gjennom et langt liv har jeg erfart at mang en politiker presenterer valgløfter så store at de ikke har problemer med å sette inn en langkost på tvers mellom munnvikene.

Går fra Krf til Rødt

En gammel dame i indre Vestfold som en gang fostret opp fem unger, mens mannen var på arbeid utenfor hjemmet, ble enke da ungene hadde flyttet til hovedstaden og andre norske byer. I og med at damen på 82, «bare» hadde arbeidet innen hjemmets fire vegger og ikke opparbeidet seg pensjonspoeng, ble hun som gammel enke, belønnet med en minstepensjon som tilsier at hun snur på hver eneste krone. Hun har hele livet stemt på KRF, men nå er det slutt. Dama vurderer på å stemme rødt ved neste Stortingsvalg.

BAKGRUNN: Tønsberg skal investere 3,4 milliarder kroner de neste fire årene: – Skal vi ha råd til det, må vi kjøre et stramt opplegg på driften

Jeg har ikke noe i mot at Norge hjelper trengende land, men bør «mangemilliardæren» Norge bruke en litt annen fordelingspolitikk så vi ofte slipper å høre om blant annet kommunenes kutt på selvsagte tjenester. Min magefølelse forteller at folk flest er lei regjeringens avgiftspolitikk og kutt i kommunale rammebetingelser som berører deg og meg. Og det blir ikke inflasjon dersom regjeringen øker litt på bevilgningene og oppleve at smil og trivsel øker.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags