Å få flere kvinner til å investere er ikke først og fremst å ta samfunnsansvar. Det er god butikk.

TRADISJONELT: Hvorfor er bankens forbrukerøkonom nesten alltid en kvinne som snakker om matbudsjett og brukte fotballsko, mens bankmenn i mørk dress snakker om aksjer og investering, spør Beate Engelschiøn.

TRADISJONELT: Hvorfor er bankens forbrukerøkonom nesten alltid en kvinne som snakker om matbudsjett og brukte fotballsko, mens bankmenn i mørk dress snakker om aksjer og investering, spør Beate Engelschiøn. Foto:

Av

DNB hylles nå med rette for sin kampanje #huninvesterer. Med det har de klart å ha fokus på en av hovedutfordringene i inntekts- og maktforskjeller mellom kvinner og menn; Kapitalgapet. 

DEL

MeningerFlere banker har hivd seg på, og bedyrer at også de tar kapitalgapet på alvor, og at de vil ta samfunnsansvar ved å invitere flere kvinner til å investere. Men å få flere kvinner til å investere er ikke først og fremst å ta samfunnsansvar. Det er ikke å drive veldedighet mot kvinner. Å invitere kvinner til å investere er å ta kvinner på alvor som kunde, investor og som samfunnsaktør. Å få flere kvinner til å investere er god butikk for banken.

De siste årene har vi sett det om og om igjen; forbrukerøkonomer, nesten alltid en kvinne, som snakker om matbudsjett, forsikringer og fotballsko på bruktmarked. Det har vært bankenes måte å henvende seg til kvinner på. Finans og børs har stort sett blitt tatt hånd av menn i mørke dresser og slipsnåler, på et språk som i liten grad tiltaler kvinner.

Kvinner trekker det korteste strået

Ord som «sjokk», «ras» «fall» og «risiko» skremmer kvinner fra å putte penger på det som fremstår som et særlig usikkert marked. At helt vanlige kvinner med helt vanlige inntekter kan bli børsvinnere har vært en historie få banker har fortalt. Jeg sier ikke at kvinner må ha bare kvinnelige rollemodeller for å ville investere på børs. Men vi må ha det også. Og vi må trygges på at det finnes måter å håndtere risiko på, og at vi ikke nok en gang vil stå igjen som økonomiske tapere. Det er vi nemlig vant til.

Kapitalgapet DNB viser til fastslår det vi kvinner allerede vet; at når det kommet til økonomi så trekker vi det korteste strået hver eneste gang. Vi er oftere ufør, de fleste minstepensjonister er kvinner, vi tjener mindre, vi sparer mindre, vi eier mindre og vi har lavere avkastning. Ifølge DN er inntektsforskjellen mellom kvinner og menn hele 44 % hvis vi tar med kapitalinntekter.

Hva som har fått bankene til å våkne er jeg ikke sikker på, men jeg ser ikke bort fra at Facebook-grupper som den jeg selv drifter, MoneyPenny Norge, har bidratt til at de har åpnet øynene for kvinner som investeringskunde. Her diskuterer nå nesten 10 000 kvinner investeringer og økonomi, og engasjementet er stort.

Foredrag ble ikke noe av

At flere banker nå påberoper seg at det å få kvinner til å investere er en måte for dem å ta samfunnsansvar på provoserer. Både fordi det fordummer kvinner som kundegruppe, og fordi jeg usikker på hvor dypt det egentlig stikker. Da en kjent investeringsbank arrangerte kvinnekveld tidligere i høst vet jeg at de spurte en spareprofil om å forelese. Gratis. Årsaken var at dette var en slags dugnadskveld der man tok samfunnsansvar. Jeg lurer på om bankens egne ansatte, lydmenn, lokale- og bevertningsansvarlig også jobbet gratis, eller om det bare var spareprofilen som skulle gjøre det? Foredraget ble ikke noe av, for banken var ikke villig til å betale for arbeidet.

Da en annen stor bank skulle stå som vertskap for et kvinneevent i august, ble det utsatt fordi de ikke klarte å bli enig om hvem som skulle ta regningen internt i banken. Hvis bankene virkelig mener alvor, må de slutte å behandle kvinnelige investorer som et veldedighetsprosjekt, og se oss som de kompetente og attraktive kundene vi er.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags