Når det beste blir det godes fiende

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Noen mener vi skal fortsette med diesel- og bensinbiler i Norge for å kunne eksportere mer av vår fornybare energi til land som kan bruke den til å erstatte kullkraft. Årsaken er at i Norge produserer vi elektrisk kraft praktisk talt uten utslipp av klimagasser.

DEL

Leserbrev 

Jeg har jobbet med energi og effektiv energiutnyttelse i hele mitt yrkesaktive liv og er opptatt av klimaproblemet. Min neste bil blir derfor elektrisk. Den kommer jeg til å lade med meget god samvittighet.

Norske kraftprodusenter selger såkalte opprinnelsessertifikater som skal vise at du bruker «ren» strøm. Å bo i Europa og kjøpe opprinnelsessertifikater fra Norge som viser at du bruker bærekraftig energi er veldig populært. Dette hjelper imidlertid ikke klimaet i det hele tatt så lenge det er kullkraft som brukes i praksis. Slik skreddervirksomhet må det bli slutt på hvis vi skal lykkes i å redde klimaet. Vi kan ikke redusere klimautslippene ved å forsøke å lure alle på en gang. Ingen nordmenn jeg kjenner kjøper opprinnelsessertifikater, vi vet jo at strømmen vi bruker er bærekraftig og fornybar.

LES OGSÅ: Dette er Norges mest solgte biler

Større eksport enn import

Norge kan importere noe kraft når dette lønner seg økonomisk eller i tørre perioder, men vi eksporterer uansett mye mer enn vi importerer. Vi er derfor allerede med på å redusere bruk av kullkraft i Europa og har ingenting å skamme oss over.

Ifølge EUs statusrapport fra februar 2016, som følger opp Parisavtalen, er den fornybare andelen av det totale energibehovet i Norge over 70 prosent.

Disse fornybare, bærekraftige 70 prosentene er først og fremst vannkraft. Biobrensel, sol og ikke minst vindkraft begynner også å synes på statistikken. Det er derfor bare de siste 30 prosentene av vårt forbruk som er fossilt brensel. Denne fossile andelen er innenfor transport, oljeproduksjon og industri. Oljefyring til husoppvarming blir faset ut etter 2020.

Varierende kullkvalitet

Elektrisitet produsert i et kullkraftverk i EU slipper ut mellom 875 og 1125 gram av klimagassen CO2 for hver kWh elektrisk kraft som blir produsert. I tillegg kommer andre skadelige gasser og sot. Utslippene varierer med kullkvaliteten.

Elektrisitet produsert i et gasskraftverk slipper ut ca. 400 gram av klimagassen CO2 for hver kWh elektrisk kraft som blir produsert. Andre gasser slippes det ut lite av og sot er ikke noe problem.

LES OGSÅ: El-fly på Torp om 10 år?

Å erstatte kull med gass er vel derfor en bedre ide enn å gi opp de fordelene naturen har gitt oss? Det er jo vi vanlige forbrukere i Norge som har betalt for å bygge opp all denne fornybare energien. Gassproduksjonen i Norge gir også flere tusen industriarbeidsplasser, de fleste i distriktene. Hvorfor skal vi gi bort dette?

Vi har ikke eneansvaret for miljøproblemene

I avisinnlegg, kronikker og i politiske debatter høres det ofte ut som Norge er en nasjon av miljøsvin. Det er selvsagt mye vi også kan rette på og gjøre bedre. Vi har blant annet fortsatt mye å hente på å redusere den totale energibruken vår, der har vi ikke vært flinke nok. Det er allikevel viktig å huske at det ikke er vi som alene har ansvaret for miljøproblemene.

I 2020 er EUs mål at 20 prosent av den totale energibruken som gjennomsnitt i hele EU skal være fornybar. Da er det viktig å huske på at vi i Norge allerede ligger på 70 prosent fornybarandel.

Svein Erik Ulverud

Svein Erik Ulverud

Rådgivende ingeniør, pensjonert

Tønsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags