Barna våre

Av
DEL

Leserbrev Opp igjen – det går bra! Et kjempefint innlegg. Bare en liten digresjon. Jeg er selv sykepleier og mor til to på henholdsvis 11 og 13 år. Jeg opplever at å vise omsorg, kjærlighet å støtte i å være aktivt tilstede i deres liv, vise interesse og deltagelse for det barna interesserer seg for, i alle faser av oppveksten, bidrar til å kunne bedre være rustet til å si at; det lille skrubbsåret der, er ikke farlig.

Det vonde kneet har legen gitt oss svar på hvordan det kan bli bedre. Den «stemplinga» på fotballkampen er sånt som mange får. Det går over. Barna trenger en større oppmerksomhet i hverdagen enn da de fallt og slo seg i naturlig lek. Selvfølgelig setter man på et plaster med en klem. Nå snakker jeg bare for meg selv, men jeg mener at i dag vokser våre barn opp til så mange større, vanskeligere og enda mer utfordrende adferd av mennesker rundt dem, at de også må være rustet til å bli opplyst om dette. Vi som foreldre må gi barna mer tid sammen med oss, mer tid til å le sammen med oss voksne, være sammen, gi klemmer og koser helt uavhengig av situasjoner, si mye oftere hvor mye vi elsker dem.

Å ikke overanalysere, la de leve som aktive barn med egne interesser, men også huske på å se å lære de viktigheten av rett og galt i møte med andre mennesker. Ja. Et skrubbsår kan gjøre vondt. Men de er også helt ufarlige og i mange tilfeller ikke noe annet enn helt ok. Det kan også bli en byrde for barn og bruke skrubbsår som en mekanisme til bare det å få en klem. Altså; nå skal ikke jeg overanalysere denne artikkelen. Vi mener nok det samme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags