Omstridt lov skal gjøre livet tryggere

Erlend Larsen

Erlend Larsen Foto:

Av

Etterretningstjenesten er ikke til for seg selv, den er til for oss alle. E-tjenesten skal beskytte flokken – det vil si deg og meg.

DEL

Leserbrev Den er vår nasjons ører og øyne som skal gjøre det enklere for vårt lands myndigheter å navigere gjennom uoversiktlige konflikter blant uforutsigbare land.

E-tjenesten er underlagt Forsvaret, men gir viktig informasjon til Utenriksdepartementet. E-tjenesten skal gjøre det mulig for myndighetene å forstå våre omgivelser enda bedre enn vi ville gjort uten dem. Hovedoppdraget til E-tjenesten er gjøre det mulig for oss å sove trygt om natten, og at morgendagen skal bli like trygg og fin som dagen i dag er.

Stortinget vedtok nylig en ny og nødvendig oppdatering av Lov om Etterretningstjenesten. For noen er loven omstridt. For oss andre er det en etterlengtet oppdatering og modernisering av en 22 år gammelt lov. Den nye loven tar opp i seg dagens teknologi og muligheter vi ikke klarte å forestille oss for 22 år siden.
Enkelte blant oss tror at E-tjenesten overvåker og registrerer nordmenn, men det er feil. Den nye loven presiserer dette enda tydeligere enn den gamle. E-tjenesten har ikke lov til å overvåke noen som oppholder seg på norsk territorium.

Det er et paradoks at vi har strengere regler for de statlige organene som skal beskytte oss, enn vi har for private aktører. Aviser og medier har lov til å overvåke oss og lage registre som ikke våre hemmelige tjenester har lov til, noe NRK viste gjennom nyhetsinnslag for kort tid tilbake. Gjennom dataregistre de kjøpte fra et engelsk firma kunne NRK spore opp, identifisere og følge bevegelsene til norske tjenestemenn som har oppgaver som gjør at deres identitet skal holdes skjult.

På samme måte som vi har en fysisk grensekontroll, må vi ha en elektronisk grensekontroll. Noe av hensikten med grensekontrollen er å hindre dataangrep. Da må våre myndigheter få de verktøyene som skal til for å beskytte oss. Den elektroniske grensekontrollen vil også gjøre det mulig å hindre spionasje fra utenlandsk etterretning og avsløre planer om terrorisme.

Den nye loven åpner for å lagre såkalte metadata i 18 måneder. E-tjenesten har ikke fri tilgang til dataene. De må begrunne innsynet og få det godkjent av Oslo tingrett. I tillegg er Norge et av få land i verden som har et eget utvalg som skal overvåke de hemmelige tjenestene. EOS-utvalget er nedsatt av Stortinget for å sørge for at våre hemmelige tjenester holder seg til norsk lov.

Ved utarbeidelsen av loven har departementet sett til grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Disse lovene overstyrer alle andre lover, og sikrer oss at lov om E-tjenesten skal være oss alle til gavn, og ikke være noe som begrenser våre muligheter til å ytre det frie ord eller begrense vår bevegelsesfrihet.

Norge satser mye på god etterretningsinformasjon. Regjeringen har siden 2013 satset betydelig på Etterretningstjenesten. Budsjettet er nesten doblet på de årene. Etterretningstjenesten er et viktig bidrag for å beskytte vårt åpne, frie samfunn og de verdiene, frihetene og rettighetene vi setter så høyt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags