Når overgriperen nettopp er ferdig med bleie

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå skal jeg kjefte på en seks år gammel gutt. Fordi jeg ikke gjorde det da jeg hadde muligheten. Da jeg så at han gjorde noe veldig galt. Noe som kan få store konsekvenser om ingen sier ifra til han snart.

Tidlig en morgenen gikk jeg forbi en barneskole i Oslo, mot meg kommer to barn løpende. En liten jente foran, en liten gutt like bak. De var kanskje seks syv år gamle. Bare barn, ikke sant. Jenta roper STOPP, jeg kan høre det langt der borte, gutten stopper ikke. Jenta roper STOOOOOOPP, igjen. Gutten kommer raskt nærmere henne. På avstand kan det se ut som en lek, men når jenta nærmer seg meg ser jeg at det ikke er det, ikke for henne. Hun stirrer på meg med et desperat blikk. Hjelp, sa det blikket. Og jeg bare smilte, og gikk videre.

22. februar 2016 skriver Tine Dommerud i Aftenposten at hvert tredje seksuelle overgrep mot barn blir begått av et annet barn. Dette er ubehagelig å lese om. Dette er ubehagelig å ta inn over seg. Derfor lar vi være. Men saken er at det er ingen endringer som har skjedd ved at vi lukker øynene eller ler det bort.

Barn er uskyldige, de vet ikke hva de gjør, de tuller bare, de leker, de mener ikke noe vondt med det, barn er bare barn. Dette sier vi til oss selv. Alt for å fortrenge at dette skjer. Alt for å slippe å ta stilling til hva som skjer og hvor alvorlige konsekvenser dette kan ha for barn som blir voksne. For de blir jo voksne, alle disse barna. Det  er vanskeligere med holdningsendringer hos voksne enn hos barn. Barn tar til seg ny læring på en raskere måte. Og så er det ingen guttebarn eller jentebarn som blir født med et knippe holdninger, de er tillærte. Jeg syns vi skal la dem få muligheten til å starte livet med en hel verktøykasse med sunne og smarte holdninger.

Jeg er ingen psykolog, som folk sier når de uttaler seg om ting de er redde for å bli kritisert for, men dette trenger jeg ikke å være psykolog for å snakke om. Jeg er et menneske og som de aller fleste andre mennesker har jeg kjent på kroppen hvordan det føles når grenser tråkkes over. For at barn skal lære, må noen lære dem. Og jeg vet at når så mye som hvert tredje overgrep mot barn, blir begått av et annet barn, må vi virkelig sette oss ned og snakke med barna. For jeg tror ikke de fleste av disse barna begår overgrep med viten og vilje. De har aldri lært hva et overgrep er. Det må en holdningsendring til. Den kommer ikke av seg selv. Den må komme fra oss voksne. Og vi må tørre.

Når barn blir født er jentekropper og guttekropper tilnærmet like i størrelse. På barneskolen er det ofte jentene som utvikler seg først, blir fysisk større, sterkere og høyere enn guttene. Etterhvert stagnerer denne utviklingen og gutter og menn blir i gjennomsnitt fysisk større og sterkere enn kvinner. Det finnes mange unntak, men det er dette vi må forholde oss til. De fleste overgrep blir begått mot kvinner av menn, disse mennene har en gang vært små gutter, om vi kan forhindre at disse guttene blir overgrepsmenn så er vi ansvarlige for å gjøre nettopp det. Vi kan si at barn er barn, men vi kan ikke si at voksne er voksne, det er det samme som å underkjenne problemene. Noe av det viktigste vi gjør er å snakke med barna.

Lær sønnene at det skal holde å si ifra èn gang, og at det er bedre å stoppe opp en gang for mye enn en gang for lite. Lær dem at det er lov å si ja, og lov å si nei. Lær dem at det er lov å være sårbar, at det ikke er ”jentete”, lær dem hvordan man kan snakke om følelser i stedet for å utagere. Lær døtrene at det nytter å si ifra, og at de skal forvente å bli hørt. Lær dem at man ikke skal skamme seg for å ha lyst. Lær dem at det er lov å si ja, og lov å si nei. Lær dem begge at det bare er en lek så lenge begge er innforstått med det. Og aldri bruk frykt som et virkemiddel. For redde mennesker, skaper farlige mennesker.

Jeg skal ikke kjefte på den lille gutten jeg så, han var ikke slem med vilje tror jeg, men jeg skulle gjerne satt meg ned med han, spist en is, snakket om livet hans, hva han føler og spurt han om hva han tenker er greit og ikke greit å gjøre mot andre. Så tilslutt, til deg som så meg desperat i øynene og kanskje søkte hjelp til å fjerne frykten du bar på, jeg så deg, og jeg skulle vært et forbilde, unnskyld.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken