Dugnadspilegrimen svarer byråkraten

INVITERER TIL DIALOG: Eivind Luthen svarer fylkesrådmann Øyvind Sørensen.

INVITERER TIL DIALOG: Eivind Luthen svarer fylkesrådmann Øyvind Sørensen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDen 26 september lyste navnet mitt over to sider i Tønsbergs Blad. Jeg kvakk litt, men innholdet i artikkelen fikk meg til å le.
I store bokstaver oppfordres jeg til å bli med på (pilegrims) dugnaden!
Mitt svar er; har jeg gjort annet enn å jobbe frivillig for pilegrimssaken de siste 25 årene? Jeg beskyldes for å kritisere det frivillige arbeidet. Det er helt feil, min kritikk er utelukkende rettet mot Kulturarv og den «ikke-innsatsen» de har nedlagt siden fylkeskommunen besluttet å merke pilegrimsveiene for sju år siden.

I sitt innlegg gir fylkesrådmann Øyvind Sørensen inntrykk av det har krevd mye arbeid for å få dette til. Man kan jo spørre hvorvidt undertegnende har noen forutsetninger for mene noe om den offentlige innsatsen. Jeg har selv vært prosjektleder for etappen Oslo-Hamar, og initierte merkingen av etappen Halden-Oslo. Har også arbeidet med pilegrimsveiene i Østerdalen og i Gudbrandsdalen på oppdrag fra diverse kommuner. Strekningen Tønsberg-Oslo arbeidet jeg med for 20 år siden, det resulterte i en guidebok som kom ut i 2003. Arbeidet å gjøre kysten til del av det nasjonale pilegrimssatsingen startet jeg for ti år siden. Jeg har etter hvert skrevet noen guidebøker, kvartalsmagasinet Pilegrimen har kommet ut i 23 år, jeg har bygd opp en livskraftig pilegrimsforening og et Pilegrimskontor som drives daglig. Og alt er selvfinansiert og frivillighetsbasert. Jeg har gått mange pilegrimsveier; i Spania, Frankrike, Italia og Portugal. Etappen Tønsberg/Trondheim har jeg tilbakelagt sju ganger, har merket noen hundre kilometer med pilegrimsruter, bygd bruer, fått herberger på plass. I tillegg kommer befaringer på flere pilegrimsruter, in spe.

Etter mange års innsats er det godt å konstatere at mye at det som er nedlagt av pionerarbeid bærer frukter. Moro er det også å vite at det var min bok «I pilegrimenes fotspor» som startet det hele i 1992. Jeg har nettopp vært på befaring i Albania, det er har derfor tatt litt tid å svare fylkesrådmannen. Jeg har gått på gjengrodde stier i dette lukkede landet. Jeg prøver blant annet å skape interesse for Via Egnatia, den tredje av de sentrale pilegrimsveiene i Europa. Via Egnatia går fra Dürres i Albania til Istanbul, og er en del av veisystemet til Jerusalem. Denne uken presenterer jeg mine ideer i Istanbul.

Fra ord til handling?

Fylkesrådmann Sørensen skriver noe generelt om viktigheten av helhetlig infrastruktur, jeg kan ikke være mer enig. Han sier noe om at pilegrimsleden kan være en arena til mye og mange – noe inkluderende. Sørensen håper også på at dette kan bli en hyggelig samarbeidsarena.

Min kommentar; dette er gode ord, hvem kan være uenig? Men spørsmålet er: Når skal ord bli handling?

Allerede for et par år siden oppdaget jeg at Kulturarv hadde startet merking i Tønsberg-området på egen hånd, den førte ikke til Kjellolla og Frodeåsen som er det naturlige, men tok en asfaltomvei over jernbanebrua ved Stenmalen. Vaklevorne merkestolper og tvilsom merking førte vandreren fram til tennisbanen. Her stoppet det hele.

Både i fjor og i år har de frivillige i vårt miljø gått opp ruten mellom Larvik og Oslo, vi har sjekket vandringsalternativer, snakket med de lokale – og rapportert til Kulturarv. Noe gehør for dette har vi aldri fått. Knapt foretrede.
Forbindelsen mellom Larvik/Hirtshals var vår idé. Vi markerte denne høytidelig både i Larvik og Hirtshals. Et flott kamskjell i messing ble festet på kirkene. Kulturarv uteblir alltid ved slike høytideligheter – også da vi avduket monumentet ved Nøtterøy kirke som de forsinket med et år. Vi arrangerte tidenes største tverrfaglige pilegrimsseminar på Villa Møllebakken. Det var smekkfullt hus, Kulturarv kom motvillig – og etter mange oppfordringer. Kulturarv glimrer også med sitt fravær ved pilegrimsarrangementer i regi av Kirken og Vestfoldmusene. Mon tro det skyldes en smule dårlig samvittighet for dårlig pilegrimsinnsats gjennom mange år?
Kulturarv er også negativ til en rute fra Larvik til Helgeroa, «det finnes ikke historiske kilder på pilegrimsvandringer langs denne ruten», hevder Cathrine Engebretsen i Østlands-Posten.
Dette er skivebom i særklasse. Det er jo med blikk inn i vår egen tid at disse rutene etableres, det gjelder i Norge og i resten av Europa.

Lytt på fagfolk!

Middelalderens veier er borte; både de europeiske og vår hjemlige pilegrimsveier er konstruksjoner. Noen av dem er byråkratiske konstruksjoner som i beste fall gir god mosjon.
Men noen ganger, og ikke så sjelden er man på gammel grunn.
De revitaliserte pilegrimsrutene er til for dagens brukere. Det er et stort ansvar å etablere disse veiene, de skal være god gå, de skal være meningsbærende, de skal stå i et forhold til det den signaliserer, nemlig at det er en pilegrimsvei.
At Kulturarv generelt følger mine veivalg fra Tønsberg og nordover er bra, verre er det fra Tjølling til Larvik. Her kommer man opp med
et dårligere alternativt til våre skogsveier som byr på interessante og ukjente kulturminner.
I Sandefjord er ruten preget av mye asfalt, det har vært vanskelig å finne alternativer. Men ikke på Nøtterøy. Her er stier i vakreste terreng.

At Kulturarv lander på asfalt her, kan ikke godtas. At de etter flere år med pilegrimsengasjement ikke får til noe bedre, er det mange som lurer på.

I Telemark har man etablert en pilegrimsrute fra Seljord til Røldal. Den henger i luften, og man vil ha mer ferdsel på den.
Ved å forlenge etappen fra Larvik til Helgeroa, ferje til Langesund, videre til Porsgrunn og Skien – og Dalen med båt, er det mulig å tilkoble pilegrimsruten via en sidevei. Det gis en unik mulighet til kultursamarbeid mellom Telemark og Vestfold.
Ønskes ikke dette fra politisk hold?

Dette vil også løfte Telemark inn i nettverket med nasjonale pilegrimsveier, og vil gjøre «B-vei» til «A-vei.»
Kulturarv omtaler strekningen Larvik-Tønsberg som «transportetappe» i Østlands-Posten (3 mai). Snakk om nedvurdering! Her er vakre kulturlandskaper, skipssetninger, kongegraver, helleristninger, tradisjonsrike gårder og mye mer. Denne påstanden får meg til å lure på om vedkommende selv har gått disse veiene?

Liksom Øyvind Sørensen håper jeg at pilegrimsveien vil utvikles, men ikke for enhver pris. Jeg tror at Kulturarv bør avvikle sitt engasjement med pilegrimsveiene, i realiteten har de aldri vist nevneverdig interesse for den. Jeg tror mer på Turistforeningen, her har de en god frivillighetskultur, gode overnattingssteder og de vet å merke.

Men hvis Kulturarv vil være med på en reell dialog, og høre på fagfolk er jeg lutter øre.
Jeg signerte en søknad som utløste store private midler til dette prosjektet. Ingen ting er bedre enn om dette kan få en god avslutning.
Invitasjon til samarbeid sendes når denne saken har kommet på trykk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags