Å sette bukken til havresekken - Byggenæringen

Av
DEL

LeserbrevMan leser stadig artikler om problemer innenfor byggenæringen ved at det oppdages store avvik i forhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder i Tønsberg kommune og i nabokommunene rundt oss. Mange av disse avvikene er alvorlige mangler knyttet til brannsikring, helse og miljø.

Det kan være mange årsaker til dette, men en av hovedårsakene er innføringen av ansvarsrettsreformen som ble innført i 1995, og at denne reformen av forskjellige grunner ikke fungerer som forutsatt. I 1997 ble bygningskontrollen avskaffet og et tillitsbasert system innført. Kommunens ansvar er å vurdere om den overordnede beskrivelsen som utbygger legger frem i søknaden om ramme-tillatelse, er i overensstemmelse med planverk og lover og regler. Deretter er det ene og alene foretakenes ansvar å oppfylle myndighetskravene.

Krav om dokumentasjon

Ved innføring av ansvarsrettsreformen ble det innført krav om at foretak med ansvarsrett innenfor bygg og anlegg skal ha en godkjennelse for ansvarsrett(sentral godkjennelse) utstedt av myndighetene. Dette betød at alle foretak som driver søkepliktig arbeid må erklære ansvarsrett i byggeprosjekter. Det stilles strenge krav til foretak med ansvarsrett som bla. annet må dokumentere at de har nødvendig faglig kompetanse innenfor sitt fagområde som kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven inneholdende; alle sjekklister, avviksmeldinger, prosjekthåndbøker osv.

En viktig del av ansvarsrettsreformen var at kommunene fikk tilsynsfunksjon, men ikke lenger ansvaret for bygningskontrollen. Ansvaret ble plassert hos de som har størst mulighet til å unngå at feil oppstår, dvs. de ansvarlige foretakene.

I følge plan- og bygningsloven har kommunen plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser, og at ansvarlig foretak er kvalifisert. Videre skal kommunen føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd, samt føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold

Direktoratet for byggkvalitet hevder at formålet med tilsyn er i første rekke å påse at tiltak i kommunen oppføres med god kvalitet i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tilsyn har videre som formål å avdekke om aktørene i byggesaken gjennomfører sine oppgaver i henhold til den tildelte ansvarsretten. Tilsyn er en viktig forutsetning for at ansvarsrettssystemet skal virke etter sin hensikt. Tilsyn vil ha en forebyggende virkning på byggefeil. Der hvor tilsynet avdekker svikt i rutiner, må dette bidra til at det foretas en gjennomgang av foretakets styringssystem eller bruken av system med sikte på å gjøre forbedringer for å hindre gjentakelse.

Rigid regelverk

Problemet er at utover tilsynsplikten avgjør kommunen selv hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Dette betyr at kravet til kommunens tilsyn er at det skal gjennomføres på den måten og i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig. Populært sagt så kan kommunen føre så mange – eller så få – tilsyn som kommunen finner for godt.

Ved innføringen av ansvarsrettsreformen har foretakene som sagt det hele og fulle ansvaret for at byggverkene oppfyller myndighetskravene ift. prosjektering, utførelse og kontroll.

Med dette rigide regelverket slik plan- og bygningsloven med tilhørende veiledninger fremstår, er spørsmålet hvorfor det avdekkes store avvik/mangler i byggverk? Både store og små foretak benytter mye ufaglært arbeidskraft i tillegg benyttes også utenlandsk arbeidskraft, som kan være dyktige fagfolk på sitt område, men som ikke kjenner til det norske regelverket. Dette forholdet stiller store krav til at det ansvarlige foretaket har et fungerende kvalitetssikringssystem. Fra kommunehold hevdes at man har et system som er tillitsbasert og at kommunen må stole på de opplysningene de får fra foretakene. Dette er vel og bra så lenge systemene fungerer som forutsatt, men når det stadig avsløres avvik på gjeldende bestemmelser er det kommunen som i første rekke må ta tilsynsansvar og følge opp foretakene.

Man kan derfor hevde at årsakene til at det til stadighet oppdages store avvik ift. regelverket, er at mange foretak med ansvarsrett ikke har et velfungerende kvalitetssikrings- og avviksbehandlingssystem. Når da kommunene ikke lenger har fagkompetanse på fagområdene, må man i alle fall forvente at de har kompetanse til å tolke regelverket rett. Når det da i tillegg er slik at tilsynskravene til kommunene ikke er større enn det de selv finner for godt, kan foretakene stort sett operere fritt i markedet. Et marked som er preget av stor konkurranse og hvor kostnader/pris spiller en avgjørende rolle. Populært kan man hevde at innføringen av ansvarsrettsreformen er å sette foretakene til å passe havresekken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags