Er det på tide å innføre krav om arbeidserfaring for å bli valgt som politiker?

I biografiene på Stortinget.no kommer det fram at statsministeren er cand. mag. med 2 års yrkespraksis som sekretær i Operasjon Dagsverk fra 1983 til 1985. Det holder ikke, skriver Hans Christian Zeiner Thorbjørnsen.

I biografiene på Stortinget.no kommer det fram at statsministeren er cand. mag. med 2 års yrkespraksis som sekretær i Operasjon Dagsverk fra 1983 til 1985. Det holder ikke, skriver Hans Christian Zeiner Thorbjørnsen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI et innlegg i den danske avisen Finans, referert i Nettavisen, skriver Tine Thygesen, direktør og medlem av den danske regjeringens gründerutvalg, at folkevalgte politikere burde ha syv års arbeidserfaring før de kan velges til medlem i Folketinget. Hun begrunner det med at tilliten til politikerne er lav i Danmark slik som i Norge, og det må det gjøres noe med. En årsak til at velgerne ikke lenger har tiltro til politikerne, er at de folkevalgte ikke forstår vanlige folks hverdagsproblemer og nærmiljø, sier Thygesen. Og tillit mellom politikere og folk er bærebjelken for den skandinaviske velferdsmodellen.

Et lite, men forklarende og ferskt eksempel på at også politikere i Norge beveger seg vekk fra folket, er at klimaminister Ola Elvestuen ikke har peiling på hvor mye en liter melk koster. På spørsmål fra Dagbladet om prisen på en liter melk, bommer han grovt. Det påfallende er i grunn ikke at han ikke kjenner prisen, men at han ikke ser ut til å forstå alvoret i spørsmålet og innholdet i sitt svar. Ved å ta så grundig feil som han gjør, viser han at han ikke har de samme hverdagsbekymringene som mange vanlige forbrukere/velgere som kjøper melk og andre forbruksvarer som er gått ut på dato. Ikke bare av hensyn til økonomien, men mest pga. miljø- og klima. Kanskje noe å tenke på for en klima- og miljøminister, som bør stille større krav til seg selv. I alle fall etter siste klimarapport fra FN, der det kommer fram at opptil 30% av maten som produseres, blir kastet og er dermed en del av det store klimaproblemet.

Hvis det hadde vært slik i Norge at kandidater til Stortinget måtte ha syv års arbeidslivserfaring før de kunne bli valgt inn, så hadde verken statsminister, leder i Høyre Erna Solberg, finansminister, leder i Fremskrittspartiet eller barne- og familieminister og leder i Kristelig Folkeparti vært valgbare. Den tredje partilederen i regjeringen, kulturminister og leder i Venstre, Trine Skei Grande, ser ut til å ha mer enn 10 år praksis fra ikke-politiske arbeidsliv. I biografiene på Stortinget.no kommer det fram at statsministeren er cand. mag. med 2 års yrkespraksis som sekretær i Operasjon Dagsverk fra 1983 til 1985. Det holder ikke. Finansministeren oppgir at hun er diplomøkonom med 2 års praksis som salgskonsulent i Radio 1 fra 1992 til 1994. Det holder ikke. Barne- og familieministeren er bachelor i juss og økonomi, men har etter det vi kan lese på Stortinget.no, ingen praksis fra ikke-politisk yrkesliv. Det holder ikke. Opplysningene om de ovennevntes utdanning og yrkeserfaring finnes altså på Stortinget.no/ biografier. Informasjonen burde være riktig, da det er politikerne selv som har fylt ut et biografiskjema.

Av andre stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer uten 7 års yrkeserfaring, finnes det mange kjente navn som ikke ville ha vært valgbare med en slik ordning som foreslått: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har hatt deltidsjobber innen salg og tjenesteyting under studietiden. Utenriksminister og jurist Ine M. Eriksen Søreide har hatt fast helge- og feriejobb som butikkmedarbeider i Tromsdalen Blomster mellom 1990 og 2000 og programleder i Metropol TV i 2001. Ellers har hun sommeren 2002 hun traineestilling ved advokatfirmaet Grette 2002. Helseminister Bent Høie oppgir å ha hatt diverse jobber ved Sola Strand Hotell i perioder mellom 1990 og 1994. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har ikke fylt ut sitt biografiskjema. Derfor kjenner vi verken hans utdanning eller ikke-politiske yrkespraksis. Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug har heller ikke tatt seg tid til å fylle ut sitt biografiskjema. Så vi kjenner ikke til hvilken ikke-politisk arbeidslivspraksis hun mener å ha. Samferdselsminister Jon Gerg Dale ser også ut til a være av den mening at en slik CV er det ikke nødvendig å fylle ut. Av andre sentral stortingspolitikere som enten har oppgitt mindre enn 7 års ikke-politiske arbeidspraksis, eller som ikke har fylt ut biografiskjemaet, kan nevnes fra Kr.F., Hans Fredrik Grøvan. Fra Ap, Martin Kolberg, Espen Barth Eide, Jan Bøhler og Trond Giske. Fra H, Trond Helleland og Tina Bru. Fra V, Terje Breivik og fra Sp, Geir Pollestad og Sandra Borch.

Hele 72 stortingsrepresentanter har latt være å fylle ut biografiskjemaet: 42%! Men det burde de ha gjort. For det er vanlig praksis at når man søker jobb i Norge legges det ved en CV. Stortingspolitikerne bør ha i minne at de er også søkere. De søker jobb fra sine velgere. Og de som ansetter dem, de som stemmer, er som andre arbeidsgivere opptatt av hvilken erfaring og kompetanse søkerne har.

Kanskje de ikke bryr seg med å fylle ut fordi partiene på et vis lever i sin egen verden. Det viktigste er konkurransen partiene imellom. Velgerne kommer i annen rekke. Det er stor stas å få lagt inn et spark mot de andre partiene. Eller å komme med innspill som kvalifiserer til deltagelse i Dagsnytt 18, Debatten eller andre diskusjonsprogrammer på TV eller radio. Der snakker de seg imellom under programledelse av en de er på fornavn med. Velgerne kommer i annen rekke. Dette forsterkes av at få møter opp på nominasjonsmøtene der valglistene blir utformet. Konkurransen innad i partiet for plassering på listene, er viktigere enn å tjene velgernes interesser. Det er snakk om det enkelte menneskets levebrød. Alle kan ikke få arbeid i First House som rådgivere. Og det er selvsagt et problem som spiller inn når avgjørelser skal tas. I tillegg til krav om arbeidslivspraksis for stortingspolitikere, kunne det kanskje også være en ide å begrense antall perioder på Stortinget?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags