Hvordan orker du?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Jeg fikk det spørsmålet på vei hjem fra NHO-konferanse, og jeg har fått det spørsmålet når jeg løper fra jobb. Fra SV er jeg oppfordret til å skrive en status og mene om hvorfor jeg stemmer. Jeg klarer ikke å formulere det kort, og meningsfullt. Jeg har prøvd; «Det er viktig for de unga jeg jobber med som blir syke av fattigdom». Det er helt sant, men et ordentlig svar krever flere ord. Det gjør også svaret på hvordan jeg «orker.»

DEL

Leserbrev 

I BUP, og i kommunen, møter jeg unger med alvorlige psykiske helseproblemer. Historiene er triste, og handler om å vokse opp i utleieleiligheter, flytte og mange bytter av skoler og barnehager. Foreldre som har gjort sitt beste, men føler at de ikke strekker til. Fattigdom (ikke vedvarende lavinntekt) setter spor!  Det er tøft å ikke ha jobb, å ikke ha helse til å jobbe, og til å måtte snu på hver krone. Mamma og pappa ser at det er tøft for ungene å lide, eller orker ikke å se det. Terapeut gjør sitt beste for å trøste, respektere, behandle og lindre. Men jeg kjenner at det ikke er nok! Vi, i verdens beste land, kan ikke fortsette å føre en politikk som skader unger unger!

Brudd i relasjoner, i livssammenhenger, stress og manglende muligheter til å delta i samfunnet er skadelig. Det går utover trygghet, konsentrasjon og sosiale ferdigheter. Moralismen i den offentlige debatten og regjeringens politikk om å gi mindre penger til uføre og syke slik at det skal «lønne seg å jobbe», fører til skam.

Det er lett for ungene å tenke at det er foreldrenes skyld. Kampen mot Nav og helsevesenet er en ytterliggere belastning for familien. Diskriminering og forakt for dem som ikke jobber, er syke, kommer fra et annet land eller har en annen tro og klesdrakt fører til utenforskap og marginalisering.

Forskningen viser at penger til en ok bolig, sunn mat, og sosial deltakelse gir overskuddet som trengs til å bli frisk – og får folk ut i jobb. Barna til en ufør trebarnsmor koster det samme som alle andres barn. Derfor er de smålige kuttene i barnetillegget, underreguleringen av trygden, eller at arbeidsledige ikke skal få feriepenger er skammelig og skadelig.

Familiene føler avmakt. De må søke om og dokumentere det meste. Behovene blir veid, vurdert og styrt av offentlige vedtak. Er de heldige får de litt. Derfor er økt barnetrygd så viktig. Når alle får den, slipper man å stå med lua i hånda og de slipper å få et stempel på at de er en byrde for samfunnet. Behovsprøving skaper fattigdomsfeller. Barnetrygd opphever fattigdomsfeller og er effektivt mot barnefattigdom.

En forsker på R-BUP sa i dag: Gode bomiljøer som er trygge og legger til rette for aktivitet, sosialkontakt og inkludering, forebygger folkesykdommer som angst og depresjon. Forskning viser også at å løfte familien ut av fattigdom i seg selv fører til færre psykiske helseplager. Dette er ikke terapeutens ansvar – dette er politikk. Vi må øke ytelsene, Vi bør beskatte boligspekulasjon. Husbanken må låne til å bygge og kjøpe billige leiligheter og kommunale leieboliger som sikre barna både stabilitet og gode bomiljøer.

Ungene jeg jobber med reagerer på fattigdom, skam og belastningen/traumene. De blir stille, triste, innadvendte, urolige, sinte og bråkete. Vi veit at de ikke trenger kjeft, og de fleste trenger ikke spesialundervisning. Barn og unge trenger å bli sett. Flere lærere i klasserommene, med maks 15 barn i småskolen og 20 i resten av grunnskolen så viktig. Det at lærere får tid til å se den enkelte eleven avgjørende. Derfor står jeg på i valgkampen.

Unger lærer av voksne. Når Sylvi Listhaug eller andre beskriver dem som et problem, som farlige eller verstinger, utløser det skam og sinne. Det blir ikke bedre av at hatet og forakten øker mot foreldrene deres, enten de er uføre, innvandre, muslimer eller ikke klarer å få jobb.

Det er ikke nok å bare være terapeut. Jeg må  se disse barna i øynene med troverdighet. Derfor må jeg ta kampen for et varmt samfunn. Ungene trenger forandring nå! De kan ikke vente på neste valg. Jeg vil ha makt til å endre samfunnet, ikke stå utenfor å rope og være ren og rød. Den rødgrønne regjeringen kosta SV dyrt. Jeg tenker at vi tok en for unga, eller en for laget. Vi fikk full barnehagedekning og makspris (som halverte prisen). Vi fikk gjeninnført valgfag i ungdomskolen. Barnevernsbarna fikk en tydeligere stemme – og etter hvert en klar rettighet til å bli hørt. Jeg er klar for å ta en for laget igjen, men da må folk stemme for forandring – for unga. Godt valg og bruk stemmeretten til å skape et varmere og mer inkluderende samfunn her og nå!

Olav Sanness Vika

Bystyremedlem, familieterapeut og leder av Vestfold SV

Følg på: olavsannessvika.blogspot.no/2017/09/hvordan-orker-du.html, Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags