Hvem skal vi tro på før valget?

Jan Akerholt

Jan Akerholt Foto:

Av
DEL

LeserbrevJa, i rikspolitikken ser vi stadige utkast til å forandre vårt samfunn til noe bedre, men det er ofte begrensninger til de resultater som gjør seg gjeldende i hvert enkelt parti. Sakene skal kjempes for med sine politiske valg og må innordne seg andre partier i forhandlinger.

Dette går i stor grad går ut på å gi fra seg noe av sine kjernesaker, for å oppnå å få noe av spesifikke saker som betyr mye for et parti, med gjennomføringen til (det de tror på) som vil skape et bedre samfunn, sett fra deres synspunkt (under en demokratisk avstemning)

Det er sjelden at en sak som blir lagt fram for kommunestyret eller storting blir vedtatt med en gang og får et massivt flertall for å settes ut i livet.

Ja, slik som i dag når flere partier sitter sammen i regjering og må løse flokene og uenighetene, før sakene kan settes ut i det virkelige liv.

Uenighetene og på en måte baksidene av vårt demokrati, kan sees på i dag med det oppblåste mediene-sirkuset fra nesten alle partier, for å vinne velgere.

Siv Jensen er smart på en uheldig måte (før valget) når hun kommer med innspill ovenfor sine samarbeidspartnere i regjering, på en så krampaktig måte å speile Fremskrittspartiets tidligere valgløfter med å legge føring og mandat for å avskaffe flest mulige bomstasjoner og redusere prisene for de bomstasjoner som må stå (ut ifra et økonomisk ståsted) for valgte prosjekter i dag, som ikke kan reverseres!

Det er jo helt utrolig av Siv Jensen å gå til et slikt skritt ovenfor samarbeidspartiene noen dager før valget. Det kan jo ikke skyldes noe annet enn proproblematikken rundt dette.


Når Venstre i samme regjering står fast på en samlet Granavollen-avgjørelse som ble vedtatt der, blir det useriøst av et parti som Fremskrittspartiet og gå inn i dag for mer bilbruk, ved å begrense bomstasjonene (eller helst legge ned alle bom.st.sj) og medvirke til større utslipp i en viktig miljøpolitikk som Stortinget sto samlet om for å nå utslippsmålene i 2025.


Alle partier er mer eller mindre enige om at Kollektivutbyggingen må aktiveres (også Fremskrittspartiet), men man kan ikke på denne måten realisere begge deler uten et stortingsflertall som bevilger mer penger til dette! Det ligger i dag forslag fra regjeringen til større bidrag fra staten (fra 50 % – til 70 % til dette formål, for å vektlegge den kollektive- utbyggingen, som er viktig element i klimapolitikken!


Vi ser det på andre uheldige og forvirrende måter med Anne Rygh Pedersen, som i disse dager fyller sekken med politiske saker om lovnader om alt og alle.

For eksempel ny svømmehall, realisere den nye brua over Vestfjorden (fram og tilbake) utbyggingen av Vestre Kaldnes, og det siste eksempel at hun hevder at gamle og syke skal prioriteres. Ja, ja ...dertegnede har sett det før: masse velsmurte løsninger med ord og meninger uten handlinger!!

Jeg mener også at Anne Rygh Pedersen bør ta innover seg at ingen ting er avgjort hvem som sitter med flertallet og kan velge Ordføreren i Tønsberg Kommunestyret.

Jeg syntes til slutt at Arbeiderpartiet vakler for mye fra den ene saken til den andre og har (pr. i dag for dårlig ledelse) som gjenspeiler hele partiarbeidet!


Det høres kanskje ikke så rart ut at jeg skal vurdere mitt medlemskap i Arbeiderpartiet fram til valget og vurdere hva jeg skal stemme.

Det er ingen skam og snu, men det viktigste er å stemme for et levende Demokrati!!



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags