Et budsjett for bærekraft, et budsjett for det moderne Norge

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Verdier må skapes før de kan deles. Vi trenger arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Smart, grønt og nyskapende skal prege vårt arbeidsliv.

DEL

Meninger 

Høyre i regjering har styrt Norge trygt gjennom en krevende tid. Nå øker den økonomiske veksten og arbeidsløsheten faller. Bedriftene melder om optimisme og investeringslyst. Da må staten gi litt mindre gass fremover, slik at de gode kreftene får virke. Forslaget til statsbudsjettet for 2018 er fremtidsrettet. Hovedprioriteringene er å styrke velferden, skape flere jobber og trygge Norge for fremtiden. Det gjør vi gjennom å ruste opp forsvar og infrastruktur, investeringer i sykehus, vekstfremmende skattelettelser, fortsatt tydelig satsing på kunnskap, samferdsel og helse, sammen med god skole og varme hender i omsorgstjenesten i kommunene.

LES OGSÅ: Ikke mye som vil styrke velferden i forslaget til statsbudsjett

Utfordrende omstilling

Norge gjennomgår en utfordrende omstilling, men vi er godt rustet. Vi har høy deltakelse i arbeidslivet, store naturressurser, og penger på bok. Vi er et av landene i verden med minst forskjeller og vi har frihet og demokrati. Vi er ikke bare heldige, vi har også tatt gode valg. Likevel står vi, slik perspektivmeldingen understreker, overfor store utfordringer som krever at vi fortsetter med kloke valg. Vi har og må ha en velfungerende offentlig sektor, men må alltid forsøke å løse oppgavene bedre. Veksten i årene fremover må komme i privat sektor. Vi må prioritere tøffere enn vi har måttet i tiårene som ligger bak oss. De neste årene blir handlingsrommet mindre, inntektene må opp eller utgiftene ned. Derfor er forslaget til statsbudsjett for 2018 et skritt på veien, det er et budsjett hvor vi nå løfter foten fra gassen og tar Perspektivmeldingen på alvor.

Flere ben å stå på

Det kraftige fallet i oljeprisen var en vekker og vi vil trolig aldri igjen se de samme inntektsnivåene. Olje og gass vil være viktig i mange år, men det må skapes flere arbeidsplasser i andre næringer. En ambisiøs klimapolitikk kan skape arbeidsplasser, men det fører samtidig til at gjenværende petroleumsreserver får mindre verdi. Det mest sannsynlige er at «den nye oljen» er en miks av mange ulike bransjer og nye virksomheter, men det betyr også at vi faktisk får flere ben å stå på.

LES OGSÅ: Kommunene får mer penger, men fylkesmann Per Arne Olsen advarer: – Nå bør de spare mest mulig

Deltakelse i arbeidslivet blir stadig viktigere, enten det betyr at vi legger til rette for at eldre kan stå lenger i jobb eller at vi i større grad inkluderer innvandrere i arbeidslivet. Fallet i sysselsettingsgraden ser ut til å bremse opp og det er grunn til å være optimist også når det gjelder andelen sysselsatte.

Både fagarbeidere og akademikere

For at flere skal kunne delta i arbeidslivet og flere skal kunne stå i jobb lenger, må arbeidstakernes kunnskaper utvikles. Bare slik kan flere tilpasse seg endret innhold i jobben sin eller lettere bytte til ny jobb. Skatte- og trygdesystemene må i større grad enn i dag gjøre det lønnsomt å jobbe. Vi må fortsette å få ned frafallet i skolen. Vi trenger flere både med gode fagutdanninger og med høy akademisk kompetanse.

Små forskjeller lar mange ta del i velstanden og bidrar til at innbyggerne har høy tillit både til hverandre og det offentlige. Det styrker tryggheten og fellesskapet. Velferdsordningene er et sikkerhetsnett som reduserer risikoen for den enkelte.

Det kan øke viljen til nyskaping og innovasjon. De fire siste årene har vi i Stortinget funnet gode budsjettløsninger sammen med Venstre og KrF og jeg tror Stortingets behandling av budsjettet munner ut i et budsjett for bærekraft for det moderne Norge.

Kårstein Eidem Løvaas

Stortingsrepresentant (H)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags