Skal vi tro på ungdommen?

Bilde av artikkelforfatteren

Bilde av artikkelforfatteren Foto:

Av
DEL

LeserbrevDagens ungdom har meninger om mangt. Det er bra. Noen meninger er godt begrunnet, andre noe mindre. Arve Gleissner Gustavsen representerer en gruppe mennesker, i stor grad bestående av eldre menn, som sår tvil om grunnlaget for ungdommens klimakamp. I dette tar han, og mange med ham, alvorlig feil.

I en artikkel i Tønsberg Blad 23. oktober gjør Arve Gleissner Gustavsen et forsøk på å undergrave grunnlaget for ungdommens engasjement i klimakampen. Ikke bare hevder han at deres engasjement «bærer spor av religiøs overbevisning», men også at de unge nå «legger betydelig ansvar på de voksnes skuldre». Det siste er å snu saken fullstendig på hodet.

Det er de unge som er fremtiden. Der er de som skal leve med konsekvensene av de valg tidligere generasjoner har tatt. På godt og vondt. Det er få som vil hevde at vi aldri skulle ha utvunnet olje og gass fra Nordsjøen. Det har gitt grunnlag for en velferdsutvikling som få land, om noen, kan vise maken til. Men av og til er nok nok.

Det er ikke vanskelig, som Gustavsen gjør i sin artikkel, å foreta troverdige beregninger av de økonomiske konsekvensene ved å avvikle olje- og gassnæringen slik vi kjenner den i dag. I hvert fall når man ikke tar inn over seg konsekvensene av å fortsette i det samme sporet som den norske staten har fulgt siden tidlig på 1970-tallet.

Det er heldigvis mange voksne, også pensjonister som Gustavsen, som gleder seg over og støtter opp om ungdommens klimakamp. Et eksempel er Besteforeldrenes Klimaaksjon. Andre eksempler finner vi blant etablerte og respekterte bedrifter og næringslivsledere.

Riktignok er det få av disse bedriftene og næringslivslederne som har satt en sluttdato for videre utvinning av olje og gass fra Nordsjøen, men de fleste forstår at vi ikke kan fortsette slik vi nå gjør på ubestemt tid. Årsakene til dette er bl.a de negative konsekvensene vi allerede ser i dag. Av denne grunn var det flere bedrifter som oppfordret sine medarbeidere til å delta i Klimabrølet 30. august i år.

I sine regnestykker tar ikke Gustavsen med de milliarder av kroner forsikringsselskapene, i Norge og verden over, må utbetale i erstatninger som følge av klimaendringene. Heller ikke tar han med alle milliarder den norske staten subsidierer fortsatt leting av olje og gass på norsk sokkel. Han unnlater videre å nevne den raske omstillingen som fant sted i leverandørindustrien for få år siden da prisen på olje falt dramatisk.

Det er knyttet betydelig risiko til fortsatt satsing på norsk fossilbasert industri. Det er en risiko for det såkalte Kodak-syndromet, at man ikke ser at markedet fremover vil etterspørre andre produkter enn det man selv produserer og dermed ikke gjennomfører nødvendig omstilling. En annen og mer alvorlig risiko er den ungdommen er opptatt av – risikoen for at de menneskeskapte klimaendringene medfører ubotelig skade. Miljødirektoratet har tidligere i år offentliggjort en rapport om konsekvenser av klimaendringer i Norge. Den bør enhver klimafornekter lese.

Det er en grunn til at Greta Thunberg har fått taletid i FN denne høsten. Det er en grunn til at norsk ungdommer i tusentall har streiket for klimaet denne våren. Og det er en grunn til at vi, som er eller snart blir pensjonister, skal ta ungdommens bekymring for klimakrisen på alvor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags