At Tønsberg kommune ikke har mer å rutte med er det politiske flertallets skyld

BARNEHAGENE: Kommunen kunne hatt råd til å øke bemanningen

BARNEHAGENE: Kommunen kunne hatt råd til å øke bemanningen Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det er budsjettider i Tønsberg. Kommunen feiret at de var ute av ROBEK (Register for betinget godkjenning og kontroll) i fjor. Ansatte og brukere som har betalt prisen for de siste årenes kutt, så et håp om bedre tider. De kom ikke med årets budsjettet heller.

DEL

Meninger 

Virksomhetslederen for helse og omsorgstjenester i boliger informerte politikerne om at de brukte krona på begge sider. Det går ikke – så konsekvensene er tøffere turnus, konsentrasjon om kjerneoppgaver (mindre oppfølging og hygge) og flere ambulante tjenester. Omstillingen eller kuttet på ni millioner i pleie og omsorg beskrives med høy risiko når det gjelder faglige standarder. Brukerbetalingen skal økes, samtidig som regjeringen kutter i trygden. De med mest ressurser kan få denne hjelpen fra familien eller kjøpe den i det private markedet. Kuttene rammer nok en gang de mest sårbare, som rusmisbrukere, funksjonshemmede på uføretrygd og eldre med lite nettverk eller lav pensjon.

På grensen til det forsvarlige

Gjennom mange år er politikerne informert om at både skole og barnehager har bemanning på grensen av det forsvarlige. Det er ikke funnet plass til å styrke denne i noen særlig grad i årets budsjett. Barnefattigdommen øker også i Tønsberg, og det er godt dokumentert at disse ungene får dårligere psykisk helse, dårlige skoleprestasjoner, sliter med venner og deltar i færre aktiviteter. Det er en betydelig fare for at de dropper ut av skolen, sliter med å få jobb og ender som ny generasjon med fattige foreldre. Vi vet at en god barnehage og skole, med nok voksne og ressurser til både å se dem og inkludere dem, hjelper. I dag betaler de en dobbelt pris i Tønsberg – både fattige foreldre og en fattig barnehage og skole.

Tønsberg kommune behovsprøver barnetrygden. De fattigste familiene og barna som trenger sosialhjelp, får ikke beholde den. Vi tar med viten og vilje mellom fire og fem millioner fra de fattigste og mest sårbare barna – fordi vi ikke har råd?

LES OGSÅ (+): Barna i Tønsberg blir hengende etter – kommunen må ta store grep

De fleste kommuner tar inn eiendomsskatt

Over 83 prosent av norske kommuner hadde i 2015 eiendomsskatt og det har økt til 366 kommuner i 2017. Tønsberg er en de få kommunene som ikke har det. Hadde vi vært rike og ikke hatt behov for pengene, skulle selv SV holdt kjeft. Økonomien etter mange år med Høyre- og Frp- styre er stadig svak, og regningen sendes til de mest sårbare.

Det valget skyldes ikke dårlig kommuneøkonomi, men at byens politikere ikke tør å øke inntektene. Det er mange myter om eiendomsskatt. Den er, med bunnfradrag på tre millioner, ganske utjevnende. Det er få med lav inntekt, uføretrygd eller fattige som må betale den. Folk flest vil betale én promille av verdien over tre millioner, så et hus til fire millioner vil bety en tusenlapp i året.

LES OGSÅ(+): Tønsbergbudsjettet 2018: SV holder fortsatt på eiendomsskatt

Mulig å gi et bedre tilbud

Alle brukere av barnehager, skoler, eldresentre og sykehjem vil med SVs budsjett få et bedre tilbud og redusert egenbetaling i SFO og helse- og omsorgstjenester. Vi ville fått flere helsesøstre, fritidsklubber, større tilskudd til lag og foreninger, mer penger til kulturskolen, styrking av utekontakten og begynt å bygge boliger til rusmisbruker. Hadde vi i år innført eiendomsskatt, hadde vi disponert 58 millioner mer, og med full opptrapping til tre prosent, kunne kommunen hatt 196 millioner høyere inntekter (2016 tall). Det ville gitt helt andre muskler.

Vi må ikke være en fattig kommune, det handler om politikere som velger å være det. Unger, eldre og de sårbare betaler den regningen!

Olav Sanness Vika

bystyrerepresentant (SV)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags