Verden er ikke fattig, den er urettferdig

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

De ti prosent rikeste av menneskene i verden, eier så mye som 89 (!) prosent av verdens ressurser. Tygg litt på den.

DEL

LeserbrevFor fire år siden – i 2013 – var det «bare» 83 prosent, og man ser dermed en hurtig og urovekkende utvikling. Faktisk er den økende forskjellen mellom fattig og rik den mest kritiske trusselen verden må håndtere de neste ti årene, ifølge Verdens økonomiske forum. Jøss, kan man tenke, når vi vet at klimatrusselen også henger over oss, og alvoret som følger med det.

Det er ikke til å stikke under stol at den globale trenden med økende ulikhet ikke er et resultat av tilfeldigheter, men av en villet politikk fra de på toppen, der de på bunnen av rangstigen har liten eller ingen bestemmelsesrett over prosesser som har dramatiske konsekvenser for eget liv.

Mangel på solidaritet

«Ideologien» bak denne politikken er en grunnleggende mangel på solidaritet fra vinnerne på toppen, og resultatet er en verdensstruktur som langt på vei rettferdiggjør at noen tjener seg rik på andres fattigdom.

LES OGSÅ: – Oppgitt over hvor lite butikkene vet

Dette mener vi i AUF er feil; det foreligger et enormt ansvar på de rikeste landene for å rette opp i skjevhetene. Og på samme måte som økonomisk og sosial ulikhet er resultat av en villet politikk, kan det bare bekjempes gjennom politisk vilje. Det er her våre folkevalgte politikere må gjøre mer.

Å bygge en skole kan bidra positivt i et lokalsamfunn som trenger det, men det endrer ikke på de overordnede strukturene som gjør at det lokalsamfunnet hele tiden blir taperen i den store kampen om ressursene.

Okkupasjonen må opphøre

Når folk i Gaza trenger nødhjelp – til tross for at de har rike fiskeressurser og gode forhold for jordbruk, er det strukturene i verden som er feil. For å bekjempe fattigdommen må Israels okkupasjon opphøre.

Det er mer bærekraftig å støtte opp om fagforeninger som krever bedre arbeidsforhold og ei lønn å leve av i Bangladesh, enn å bruke de samme pengene på å gi fabrikkarbeidere engangs tjenester, som ikke rokker ved strukturene.

Gapet må tettes

AUF etterlyser en større bevissthet rundt de faktiske strukturelle og systembaserte årsakene til ulikheten i verden. Gapet må tettes, og det er på høy tid at det snakkes om ved bordet.

I Norge har vi en lang tradisjon for fokus på fellesskapsløsninger gjennom en solidarisk og bevisst skattepolitikk. Om vi har disse erfaringene med oss og fremst i panna også når vi samhandler utenfor Norges grenser, vil det oppfordre og bidra til en fordelingspolitikk som kommer det brede lag av befolkningen til gode. Dette må være målet for norsk utviklingspolitikk ute i verden. 

Kerim Jaber

Internasjonal leder AUF i Vestfold

Følg på: Twitter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags