Hverdagsrasisme i Tønsberg: Finn deg et annet sted å danse!

Av

Tønsberg kan ikke akseptere at etniske minoriteter opplever rasisme som noe man må lære seg å leve med. De må få vite at politikerne setter antirasistiske tiltak på dagsordenen, og at noen tar til orde for dem som kanskje ikke er trygge på at deres egen stemme har noen funksjon.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr!

Leserbrev 

Inntil nylig har rasisme vært et begrep som jeg har forbundet med abstrakte og teoretiske debatter om diskriminering, og ikke noe som nødvendigvis har direkte tilknytning til menneskelige erfaringer i det lille, opplyste landet Norge.

Brutalt møte med virkeligheten

Etter at et nylig møte med virkeligheten avslørte min egen naivitet, har jeg innsett hvor lett det er som etnisk norsk, hvit, heteroseksuell, funksjonsdyktig ateist å bagatellisere hvordan rasisme og andre former for diskriminering direkte påvirker våre medborgeres liv. Mitt oppvekkende møte med virkeligheten var da min nære venn delte sine helt konkrete erfaringer med rasisme, etter at han kom til Tønsberg fra asylmottaket på Bardufoss for to år siden. For ham er rasisme en høyst reell del av livet, og langt unna den teoretiske diskrimineringsdebatten og akademiske begreper som interseksjonalitet og dynamisk identitetsforståelse.

Min venn «Tom», som ikke ønsker å stå fram med fullt navn, opplever å bli diskriminert i helt dagligdagse situasjoner. Hans siste møte med rasisme var for et par uker siden da han var ute og danset på brygga i Tønsberg. En gjeng bestående av noen gutter og jenter på hans egen alder, kom bort til ham på dansegulvet og ba ham finne seg et annet sted å danse. Udramatisk som det kan virke, så bidrar små hendelser som dette til å bryte mennesker ned.

NEI: Bildet er fra en tidligere demonstrasjon mot rasisme i Tønsberg.

NEI: Bildet er fra en tidligere demonstrasjon mot rasisme i Tønsberg. (Foto: )

LES OGSÅ: – Jeg er noen ganger rasist

Et hinder for integrering

Mennesker med slike holdninger er et hinder for integreringen. Tom ønsker bare å etablere seg i Norge. Han kom til Norge alene, og ønsker å få norske venner, jobb og etter hvert familie. Men hans inderlige og oppriktige ønske om å integreres i det norske samfunnet møtes ofte med en vegg av ekskludering.

LES OGSÅ: Slo mann og kalte ham for «nigger»

Innvandringskritiske utsagn fra lokalpolitikere, men også sentrale politikere som Sylvi Listhaug, kan ytterlige forsterke denne følelsen av ekskludering. Det bidrar til følelsen av å være en uvelkommen belastning for samfunnet, og minsker følelsen av likeverd. Politikernes retorikk i mediene kan i verste fall bidra til at det som i virkeligheten er diskriminering av minoriteter, blir oppfattet som legitime innvandringskritiske holdninger.

Som Europarådets siste rapport om rasisme i Norge fra 2015 påpeker, så må norske medier bli bedre på å løfte fram positive historier fra minoritetsmiljøer. Mediene og politikerne, samt institusjoner og individer som kan påvirke folks holdninger, bør oppfordre til antirasistiske tiltak i sitt lokalmiljø.

LES OGSÅ: Inger Lexow trekker seg som nestleder i oppvekstutvalget

Innvandringsfiendtlige ytringer

Tiltak som «Byen er vår», et arrangement som ble initiert i etterkant av at Tønsbergs Blad publiserte en artikkel av bystyrerepresentant Inger Lexow  (Frp) i desember, må vi ha mer av. Konspiratoriske og innvandringsfiendtlige ytringer må møtes med nettopp antirasistiske tiltak som dette. Dette er spesielt viktig fordi de utsatte gruppene og individene ikke nødvendigvis har troen på at deres egen stemme vil bli hørt.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Da må noen andre stå opp for dem og snakke med deres stemme. Det er tross alt ikke ofrene for diskriminering som selv bør forventes å ta denne kampen, man burde heller forvente at de som representerer makten og majoriteten sørger for å ordne opp i egne rekker.

I sin presentasjon av regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 8. mars, oppfordrer Siv Jensen til at de berørte miljøene selv må ta et oppgjør med dårlige holdninger og praksiser. (Denne handlingsplanen inkluderer for øvrig ikke et eneste antirasistisk tiltak.) Men når det kommer til rasisme og diskriminering er det vi, den bleikhvite, streite majoritet, som må ta en oppvask og gjøre noe med vår egen ukultur. Kanskje er det på tide å gå vår egen kredibilitet som et antirasistisk samfunn etter i sømmene, før vi retter oppmerksomheten mot splinten i vår brors øye.

Johanne Marie Birkeland

Johanne Marie Birkeland

BA i kinastudier, MA i tverrkulturell studier (begge ved Københavns Universitet)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags