Lærere kan ikke være fritt vilt i sosiale medier

BRA: Saken om en 15-årig Re-elevs Facebook-status og en overhørt samtale mellom to lærere, ser nå ut til å ha fått en positiv utgang.

BRA: Saken om en 15-årig Re-elevs Facebook-status og en overhørt samtale mellom to lærere, ser nå ut til å ha fått en positiv utgang. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Internettets positive muligheter for kommunikasjon mellom to eller flere parter er udiskutable, men spesielt sosiale medier gir også muligheter for å spre krenkende påstander på en måte som aldri før.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Saken om en 15-årig Re-elevs Facebook-status og en overhørt samtale mellom to lærere, ser nå ut til å ha fått en positiv utgang. Godt er det. Men i kjølvannet av den spesielle situasjonen kan det være fristende å reflektere over grunnleggende spilleregler når det gjelder forholdet mellom lærer, elever, foreldre og skoleeiere. For i løpet av de siste årene har sosiale medier skapt nye situasjoner som byr på en rekke etiske utfordringer for hele skoleverket – utfordringer av samme slag som for andre yrkesgrupper med behov for tillit og trygghet i jobben sin.

Utsatte yrker

Tankevekkende er det da at enkelte yrker, som lærere eller helsepersonell, er underlagt taushetsplikt og dermed avskåret fra å svare på negative innlegg og statusoppdateringer. Deres ytringsrett er begrenset av lovverket og det oppstår på denne måten en ubalanse i forholdet mellom ytrerne.

LES OGSÅ: Følelser er gode verktøy for problemløsning

I Re-saken har et par jurister, som jeg til vanlig har mye tillit til, uttalt seg temmelig bastant om deltakelse i sosiale medier. Jeg mener det er grunn til å nyansere deres synspunkter. Grunnen til det er at ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven ikke uten videre trumfer andre bestemmelser. Ofte må den avveies mot for eksempel paragraf som regulerer retten til privatliv, korrespondanse, i det hele tatt kommunikasjon som bare er tiltenkt et svært begrenset antall mennesker.

LES OGSÅ:   Skolen tar grep etter Daniel-saken: – Vi rydder plass til dette rett etter påske

I tillegg kommer andre regler om personvern, for eksempel personopplysningsloven, som begrenser ytringsretten. Forholdet mellom ytringsfrihet og personvern er også regulert i internasjonale overenskomster som Norge har bundet seg til for ikke å nevne Grunnlovens personvernparagraf 102 som er av ny dato.

Ikke sannhetsgehalten som er avgjørende

En av juristene la vekt på at opplysningenes sannhet er det avgjørende for hvorvidt de kan publiseres eller ikke. Enten er juristen feilsitert eller så er hun ikke tilstrekkelig forstått. For i privatlivs-sammenhenger er opplysningenes sannhet av underordnet betydning. I samtaler ment å være begrenset til to personer er det et bærende juridisk prinsipp at det er den offentlige interessen knyttet til opplysningene som er utslagsgivende for hvorvidt de kan offentliggjøres eller ikke.

LES OGSÅ:  – Skolen må innse at sosiale medier faktisk finnes

Når to personer omtaler en tredje, basert på faglige kriterier og hensyn, kan ikke disse opplysningene uten videre gjøres allment kjent av andre – heller ikke av personen det dreier seg om. Det er opplagt at regelen skjerpes dersom samtalen er knyttet til taushetsbelagte vurderinger og ikke utelukkende dreier seg om ubetydeligheter.

Lærerne er på mange måter i samme kategori som helsearbeidere når det gjelder beskyttelse mot å få faglig baserte opplysninger kringkastet. De er avhengig av å drøfte enkeltelevers oppførsel og innsats seg imellom for å utføre sin yrkesgjerning.

Det sier seg selv at samtalen må føres på en respektfull måte selv om det kan fremkomme karakteristikker som kan oppfattes som uriktige og ærekrenkende av elever eller foresatte. Dette gir likevel ikke noen av de involverte automatisk rett til å publisere opplysningene. De kan være tatt ut av sin sammenheng, de kan være misoppfattet eller kanskje fremsatt i en faglig sjargong som andre ikke har forutsetning for å forstå.

Riktig å avdekke ukultur

I den aktuelle Re-saken har en ungdom villet avdekke ukultur ved skolen og blant enkelte av lærerne. Dette er selvsagt fullt ut berettiget, men måten kritikken først ble fremsatt viser med all tydelighet at dette også har problematiske sider.

I en lederartikkel i Re-avisa leser vi: «Alle ansatte ved skolen – der to av 55 ansatte er kritisert – får nå kjenne den moderne gapestokken på kroppen. De føler seg hjelpeløse, rettsløse og flere lærere forteller at de er utrygge på jobb. » Nettopp.

 LES OGSÅ: Advokat refser rektors håndtering av 15 år gamle Daniels ytring

Det er vår oppgave som oppdragere, og i noen tilfelle skoleeiere, å ta slikt alvorlig. Dersom episoden på Re ungdomsskole kan lede til oppfatninger om at lærere fra nå av er fritt vilt når det gjelder karakteristikker på internett, har vi virkelig skutt oss selv i foten.

Det er grunn til å tro at Re-ungdommens handling har ført til noe godt. Skoleledelsen, kommunen og lokalsamfunnet ser ut til å ha fått noen erfaringer de ellers ikke ville ha fått, og man får nå en diskusjon og gjennomgang av systemet og kulturen ved skolen.

LES OGSÅ:  Menneskerettighetsekspert: – Daniel vernes av ytringsfriheten

Ikke minst derfor er det i denne saken like viktig at vi har lærernes sårbarhet for personangrep på sosiale medier i tankene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags