Da jeg våknet lå han oppå meg. Nå var jeg overhodet ikke interessert lenger.

SI NEI: Spaltist Lise Marie Sommerstad med en klar oppfordring.

SI NEI: Spaltist Lise Marie Sommerstad med en klar oppfordring. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Han var sterk, jeg var fortsatt sløret av alkoholen, jeg hadde ikke sjanse. Han bare lo av meg.

DEL

KronikkDet er noen kvelder som ikke er så lette å glemme. Noen filmer som legger seg helt bakerst i hodet, som spiller på nytt når du helst vil slippe. Noen minner er rett og slett umulige å bli kvitt, og blokkerer ut de du vil ta vare på.

Det er noen spalter jeg må gå mange runder med meg selv før jeg publiserer. Noen vil mene jeg burde visst bedre. Jeg har tidligere blitt omtalt i høyst uflatterende ordelag når jeg skriver, denne blir neppe noe unntak. Noen ganger blir jeg ekstremt personlig. Denne gangen føler jeg det er helt nødvendig.

Småkysset hele kvelden

Jeg hadde invitert han med meg hjem. Vi hadde vært på fest hos en felles venn, kun kjentfolk, og vi kjente hverandre godt fra før. Vi hadde flørtet, drukket, og småkysset hele kvelden. Da festen var over, var vi ikke helt ferdig med å feste, så jeg ba han med meg hjem. Vi satt i sofaen i leiligheten min og drakk videre.

LES OGSÅ: – Blir du provosert er det deg, og ikke meg, det er noe galt med

Tonen var god, og det begynte å bli sent, dessuten begynte verden å bli slørete, og jeg var trøtt. Det var helt tydelig at han ikke var like trøtt, men jeg var redd jeg ikke klarte å holde meg våken lenger, og vi var for påvirket. Så dumt som det høres ut nå, turte jeg ikke si at jeg syntes han var blitt ekkelt full. Han fortsatte å prøve seg, men til slutt sa jeg det som det var. Jeg syntes vi var for påvirket, og foreslo å heller prøve i morgen tidlig, etter vi hadde fått hvilt litt, og sovet ut rusen. Det var han enig i, og vi gikk til sengs for å sove.

Han var sterk, jeg var sløret av alkohol

Tennene pusset, sminken fjernet, kjolen i skittentøyet, og dyna godt trukket opp under haka, og der kom hendene. Jeg var fortsatt giret på fyren, og lot han legge seg inntil meg, sa godt natt, og regnet med å få sove. Hendene ga seg ikke, og jeg sa fra at jeg er for trøtt nå, vi tar det i morgen. Han sa seg enig, og jeg sovnet. Jeg vet ikke hvor lenge jeg sov, men jeg våknet med han oppå meg. Nå var jeg overhodet ikke interessert lenger.

Jeg kjente den klamme alkoholånden hans i ansiktet, og hendene hans som tok for seg, for hardt. Jeg fikk summet meg, fortsatt med alkoholen i hodet, fortsatt svimmel og trøtt, ba jeg han gi seg, og gå av meg. Nå ville han ikke høre mer, så jeg forsøkte å dytte han av meg. Han var sterk, jeg var fortsatt sløret av alkoholen, jeg hadde ikke sjanse. Han bare lo av meg.

«Du er jo så kul»

Her kommer filmen som fortsetter å spille i hodet ditt, når det passer dårlig inn mange år senere. Jeg kan fortsatt høre han le og si «Når ble du så prippen a? Du er jo kul». Jeg kan fortsatt kjenne fingrene hans hardt i meg, neglene som laget sår, han prøvde å tvinge seg mellom lårene mine, mens jeg vred meg under han for å komme løs.

Jeg kan fortsatt kjenne smerten i underlivet, og den fortvilte følelsen av en jeg trodde var en kompis over meg, som ikke ville gi seg. Jeg kommer aldri til å glemme lettelsen i det jeg fikk vridd kneet under han, og fikk han ut av senga.

Han skjønte brått alvoret. Jeg gråt og ba han dra. Det var midt på natten, umulig å komme derfra, så jeg lot han sove på sofaen, etter mye lavmælt krangling. Jeg var livredd for å vekke huseieren over meg. Jeg følte meg så dum, og var så redd for at noen skulle finne ut. Jeg låste soveromsdøra, og han sneik seg ut ikke så lenge etter, tror jeg. Jeg så han ikke da jeg sto opp. Dette handler ikke om at det er synd på meg. Det handler om at det er lov å ombestemme seg.

Det er lov å ombestemme seg

Høstens #metoo har vært ekstremt viktig, men jeg savner et aspekt. Jeg savner aksepten for at noen ganger ville man i utgangspunktet, men ting utvikler seg, og plutselig kjenner man at man virkelig ikke vil. Da er det helt greit å si ifra om det. Jeg inviterte han hjem. Jeg drakk. Jeg hadde lyst i utgangspunktet.

Jeg ble fullere, han ble fullere, jeg ville vente. Ingen er forpliktet til å ligge med noen, selv om du egentlig har lagt opp til nettopp det. Jeg kan nesten garantere at noen kommer til å lese dette, og mene at jeg la opp til det selv. Meget mulig, men i det jeg sier nei, han ler av meg, og fortsetter, er det et overgrep. I det han har fingrene sine inne i meg, mens jeg prøver å komme unna, er det et ganske alvorlig overgrep.

Jeg har snakket med jenter med lignende opplevelser, som mener de ikke har slitt nok med det i etterkant, til at det er et alvorlig overgrep. Jeg har hørt for mange ganger at «Men jeg ertet han jo opp, da» og det gjør meg forbanna.

Du må respektere at det endrer seg

Hvordan du reagerer etterpå, definerer ikke et overgrep. Hvordan det utviklet seg i forkant, definerer ikke et overgrep. At du sa nei, og ikke ble hørt, definerer et overgrep. At noen benyttet seg av en skeiv balanse, definerer et overgrep. At du ikke samtykker, definerer et overgrep. Jeg er glad for at det er kommet fram i lyset, hvordan enkelte misbruker makten sin. Det er på tide at menn som trakasserer kvinner kommer fram i lyset.

Nå synes jeg det er på tide at vi belyser hvor viktig det er, at det er lov til å ombestemme seg. Noen må si ifra at det ikke er noen garanti for sex. At h*n hadde lyst tidligere på kvelden, hvis det har forandret seg, må du respektere det. Så får heller kommentarfeltet meske seg på min bekostning, det er lenge siden jeg lærte å aldri lese kommentarfelt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags