Til deg som voldtok min datter

OVERGREP: Min datter får behandling for å lære seg å takle skadene etter voldtekten. Hun har mål som du har gjort vanskelig å nå. Etter voldtekten tenker hun at det er synlig hva du har gjort. Hun føler hun må forklare for andre hvordan skadene påvirker hverdagen hennes, skriver jentas far.

OVERGREP: Min datter får behandling for å lære seg å takle skadene etter voldtekten. Hun har mål som du har gjort vanskelig å nå. Etter voldtekten tenker hun at det er synlig hva du har gjort. Hun føler hun må forklare for andre hvordan skadene påvirker hverdagen hennes, skriver jentas far. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Jeg reagerte med sjokk og ville først ikke tro hva som hadde skjedd.

DEL

KommentarDu var min datters kjæreste. Jeg har hilst på deg. Husker ikke om jeg tok deg i hånda, om du var høflig, fast i håndtrykket, om du møtte blikket mitt. Jeg husker ikke om jeg syntes du var en bra fyr. Det er ikke viktig. Hun likte deg godt. Jeg var ikke lenge på besøk og jeg husker ikke lenger hva du heter, snaut nok hvordan du ser ut. Du så ikke ut som en voldtektsmann.

Jeg er mann og har vært ung. Det er spennende å bli voksen, gjøre egne valg og fylle sine egne timer med frihet, arbeid og kjærlighet. Jeg har hatt kjærester. Jeg har gjort dårlige og gode erfaringer som har formet meg. Jeg vet ingenting om å tvinge meg på noen, slik du gjorde med min datter. Jeg vet at du skadet henne alvorlig. Du er en voldtektsmann. En overgriper. Jeg har ingen respekt for deg.

Ventet lenge med å fortelle

Min datter løp ikke til naboer og ba om hjelp. Hun ringte ikke politiet og fikk ikke hjelp ved voldtektsmottaket på sykehuset. Hun sa det ikke til noen før lang tid var gått. Da hun til slutt gikk til lege for å få hjelp, hadde hun blitt alvorlig syk som følge av de skadene du påførte henne. Enda gikk det lang tid før min datter følte seg sterk nok til å la familien vite om voldtekten.

Jeg reagerte med sjokk og ville først ikke tro hva som hadde skjedd. Dette var en ny belastning for henne. Min datter vil alltid bære med seg minnet av det som skjedde og skadene du påførte henne. Hun vil alltid huske at jeg først ikke trodde henne. At jeg møtte hennes sårbare ærlighet med påstand om løgn. Det river meg i stykker.

Jeg vil beskytte, men klarer ikke

Det er ubeskrivelig vondt å vite at mitt barn, jenta mi, er blitt offer for et seksuelt overgrep: Din voldtekt. Din krenkelse av hennes private grenser skader meg som mann og far. Jeg vil trøste, støtte og hjelpe. Jeg vil straffe og skape rettferdighet. Jeg vil gjøre det forferdelige ugjort. Jeg vil beskytte. Jeg opplever at jeg ikke klarer noe av dette. Jeg famler. Jeg har ingen svar, ingen tårer og ingen hjelp å tilby. Bare et skrik som jeg tier om, inne i meg.

Ditt voldtektsoffer får behandling for sine skader. Hun må lære seg å leve med skadene du påførte henne. Hun har arr i minnet og på kroppen. Hun har skader som ikke synes, tanker som ikke forsvinner. Jeg husker ikke hvordan du ser ut, jeg kan møte deg på gata uten å reagere. Men hun vil alltid være redd for å se deg igjen. Jeg har hjulpet henne gjennom panikkanfall etter at hun har sett overgrep skildret som TV-underholdning. Jeg prøver å være sterk for henne.

Du er farlig

Min datter får behandling for å lære seg å takle skadene etter voldtekten. Hun har mål som du har gjort vanskelig å nå. Etter voldtekten tenker hun at det er synlig hva du har gjort. Hun føler hun må forklare for andre hvordan skadene påvirker hverdagen hennes. Hun frykter at hun er et lett offer for andre menn som deg. Overgripere. Dette står i veien for livet hennes. Du står i veien for livet hennes og jeg tenker at du ikke vet det. Du ser ut som en vanlig mann, men du er farlig. Du har skadet min datter. Du kan skade flere.

Det er ikke min datters ansvar å stanse deg. Hun vil ikke anmelde overgrepet til politiet. Hun vil ikke søke erstatning. Hun vil legge det bak seg. Bli frisk. Leve et normalt liv. Dette krever all hennes styrke nå. Du er ikke verdt noe av den. Jeg har tenkt annerledes om dette før. Nå er jeg selv i behandling som pårørende til ditt voldtektsoffer, min datter. Det er ikke rom for gjengjeldelse. Du er ikke verdt det.

Jeg håper du aldri opplever

Du som voldtok min datter vil selv stifte familie og få barn. Du vil følge fødsel, barnestell, stavrende skritt og skolestart. Hjelpe med lekser, plastre skrubbsår. Kjøpe russeutstyr, kjøre flyttelass. Livet vil oppleves rikt og langt. Du vil kjenne på ord som er så store at du ikke tør å bruke dem. Du blir sårbar og sterk, tåler alt og ingenting.

Jeg håper du aldri opplever at dine kjære utsettes for overgrep. Og jeg håper du aldri opplever det eneste som vil være verre: Å være far til en overgriper.

Redaksjonen i Tønsbergs Blad kjenner identiteten til artikkelforfatteren.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags