En jaktkvote på godt over 100 seldyr i Vestfold vil være en god start

SKIBOTN 20070828: Sel på vei til Skibotn.
Foto: Lise Åserud / SCANPIX

SKIBOTN 20070828: Sel på vei til Skibotn. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Foto:

Av

Det er mye sel i fjorden. Det vet alle som ferdes med båt rundt i skjærgården. Hvor mye vet ingen helt sikkert. Og ingen vet vel heller sikkert i hvilken grad selbestanden påvirker fiskebestandene våre.

DEL

LeserbrevDet er all grunn til å være bekymret for kysttorsken, men heldigvis er det omfattende prosjekter igangsatt med Havforskningen ved roret. Vi får trolig bedre svar på kysttorskens skjebne etter hvert. På den annen side er nok selve havøkologien i endring - mange fiskeslag som knapt fiskes er også mer eller mindre borte.

På et slikt grunnlag er er det grunn til å tro at selen ikke er hovedproblemet for kysttorsken, studier tyder på at torsk generelt ikke er den viktigste føden for sel og det skulle være rart om den skulle være det her i området. Dessuten finnes det jo nesten ikke torsk i fjorden selv om selbestanden øker.

Likevel er det ikke unaturlig at en så stor bestand av sel som vi nå har vil gjøre det vanskeligere å bygge opp igjen en bestand av torsk og andre fiskeslag som nesten er helt borte. Sel er uansett fiskespisere.

Steinkobbe, som er den arten vi har her i fjorden, spiser mest småfisk, mye ulker, men også torsk, sei og andre arter i liten størrelse. Det viser studier fra andre kanter av landet. Hvor mye det stemmer for våre farvann vet vi vel ikke helt, men helt feil er det vel ikke.

Langs den svenske vestkysten er det antatt en bestand som nærmer seg 2000. I Hvaler nasjonalpark regner man med minst 200 sel. På denne siden av fjorden har Statens naturoppsyn talt opp mot 600 sel på en runde gjennom Vestfjorden og Færder nasjonalpark.

Vestover i fylket og inn i Telemark er det også mye sel. Det er rimelig å tro at det ikke er vanntette, (eller seltette) skott i vannet, mellom disse områdene. Selbestanden må sees over større områder enn Vestfold alene, men at vi til enhver tid har noen hundre sel i vår skjærgård synes temmelig sikkert.

Foto:

Selen forvaltes av fiskeridirektoratet, selv om den er et pattedyr og ikke en fisk. Jaktkvoten i Vestfold var siste jaktsesong på 15 dyr. Det er så lite at det overhode ikke vil påvirke bestanden. Så har da også fiskeridirektoratet bestemt å øke kvoten med 20 %, altså tre dyr!

En slik kvoteøkning er meningsløs hvis målet er å stabilisere bestanden. Hvis målet er å redusere bestanden er det en vits. Fiskeridirektoratet må lytte til de lokale observasjonene gjort av lekfolk og fagetater og de må gi kvoter som fører til en merkbar reduksjon i selbestanden. Det vil være i tråd med folks oppfatning, det vil være i tråd med god viltforvaltning og høsting av viltressurser, og det vil uansett bety færre fisk spist av sel.

En selkvote på godt over 100 dyr i Vestfold vil være en god start. Kanskje burde det gis tillatelse til fri jakt i et begrenset tidsrom. Faren for en overbeskatning ville, i et slikt tilfelle, være minimal. Seljakt er vanskelig og forholdene på vinteren når jakta pågår, er krevende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags