Vi kan ikke akseptere at så mange velger å ta selvmord

TAR LIVET SITT: Altfor mange av våre medmennesker velger å avslutte livet.

TAR LIVET SITT: Altfor mange av våre medmennesker velger å avslutte livet. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHvert år velger mellom 550 og 600 av oss å avslutte sitt eget liv. Samtidig påfører de familie og venner stor smerte og bunnløs sorg. Vi kan ikke akseptere at så mange av våre medmennesker velger å ta selvmord.

Gunvor Langeland skriver i TB den 21. oktober at selvmordstallene i Norge bare øker, og at antall selvmord har økt i mange år. Dette er heldigvis feil. Dersom en ser på perioden fra 1970 til 2017, vil en se en kraftig økning i antall selvmord fra 1970 (325 selvmord) til «toppåret» 1988 (708 selvmord). Fra 1988 til 1994 falt antallet betydelig (til 531 selvmord), for deretter å variere mellom 500 og 600 hvert år.

Altfor mange av våre medmennesker velger å avslutte livet. Vi kan ikke la dette fortsette. Vi har alle et ansvar, uansett om vi er nær familie, venner og kolleger, helsevesen eller offentlige myndigheter. Vi skal heller ikke glemme at veldig mye blir gjort. Det er tross alt mange som avbryter selvmordsforsøket

.

Mye er gjort for å få ned antall selvmord, men mer må skje.

Mye er gjort for å få ned antall selvmord, men mer må skje. Foto:

Storting og regjering har i mange år gjort en rekke tiltak for å få ned selvmordstallene, men vi vet ikke nok om hvilke tiltak som virker. Vi vet at langvarig stress, dødsfall i familien, skilsmisser og økonomiske problemer øker risikoen for selvmord. Vi vet også at god sosial støtte, nære og gode relasjoner til andre mennesker og tilgang til helsepersonell med kunnskap om selvmordsrisiko, er noen faktorer som reduserer risikoen for selvmord.

Vi vet at mistrivsel og ensomhet, ikke minst blant eldre mennesker, øker sannsynligheten for selvmord. Derfor er foreninger og aktivitetstilbud viktig medisin for mange.
Samfunnets toleranse til mennesker som skiller seg ut, som for eksempel homofile og transpersoner, har betydning. Mennesker med dårlig fysisk og psykisk helse kan være i risikogruppen. Redusert tilgang til våpen, gift og enkelte legemidler, sikring av bruer, opplysningsprogram på skoler og arbeidsplasser, kunnskapsformidling om selvmordsatferd er noen eksempler på forebyggende tiltak.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) skal gi oss mer kunnskap slik at vi kan møte mennesker med selvmordstanker på en enda bedre måte. I Norge har vi fem Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Deres oppgave er å øke kompetansen i helsevesenet. Undervisningsprogrammet VIVAT er et annet forebyggende tiltak som skal treffe mennesker som sliter og mennesker rundt dem.

Høyre i regjering har gjort mye for å forebygge selvmord. Vi har satt psykisk helse på læreplanen for skolene. Fra 2020 skal alle kommuner ha egen psykolog. Det kommer en ny handlingsplan for selvmordsforebygging, og vi holder på å endre ruspolitikken for å få ned overdosedødsfallene. Det er nærmere 2500 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid nå enn det var i 2016. Dette har ført til kortere ventetider.

Før sommeren la vi fram en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen skal legge grunnlaget for at barn og unge mestrer egne utfordringer og kan leve gode liv. I perioden fra 2013 til 2019 har regjeringen bevilget over 1,3 milliarder kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I år har det blitt etablerte flere pakkeforløp innenfor psykisk helse og rus, noe som vil gi bedre helsetjenester.

Mye er gjort for å få ned antall selvmord, og mer må skje. 5–600 selvmord er et uakseptabelt høyt antall. Vi har alle et ansvar for at mennesker rundt oss har det bra, og vi må gjøre hva vi kan for å få flere til å velge livet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags