Hva er egentlig formuesskatten?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Formuesskatten har vært det store temaet i denne valgkampen, hvor spesielt Høyre ønsker å kutte i formuesskatten. I denne diskusjonen føler jeg at det har vært utydelig fremstilt av media og politikere hva formuesskatten egentlig er, og hvordan denne beregnes. Menge tror at formuesskatten er et onde for alle, og ikke minst for de stakkars bedriftene der ute.

DEL

Leserbrev 

Formuesskatt en er en skatt på formue, naturlig nok. Formue består av alt fra penger i banken, til bil og eiendom, samt aksjer og verdipapirer. Skatteprosenten er på 0,85 prosent, og bunnfradraget er på 1.480.000 kr (2017). For å belyse hvordan dette blir for mannen i gata, ønsker jeg å komme med et eksempel her: 

Per har et hus med markedsverdi på fire millioner (maks formuesverdi på 30 prosent av markedsverdi), og en bil (2013-modell) med listepris 300.000 kr (formuesverdi er 45 prosent av listepris). I tillegg har han 200.000 kr i banken. Han er gift med Kari, og de deler formuen. Total formue blir da til sammen 1.535.000 kr. Bunnfradraget er 1.480.000 kr per person. For Per og Kari som er ektefeller blir bunnfradraget 2.960.000 kr. Dette betyr at Per og Kari kan øke formuen sin med 1.425.000 kr før formuesskatten trer inn. Den vanlige mannen i gata kan dermed ha veldig mye i formue før den mye omtalte formuesskatten trer inn.

Så er det flere medier som forteller at formuesskatten for bedrifter er høy. Dette er også helt feil. Virksomheter i Norge betaler ikke formuesskatt (skattelovens 2–36 første ledd). Det er de personlige aksjonærene som betaler formuesskatt, og de betaler dette av formuesverdien på aksjene de har i virksomheten. Her er det allerede innført rabatt i formuesverdien på 10 prosent for 2017 (Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 4). Denne er tenkt å økes til 20 prosent i 2018.

Formuesverdien for aksjer i børsnoterte selskaper blir etter reglene 90 prosent av kursverdien. For ikke-børsnoterte aksjer settes formuesverdien til 90 prosent av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4–12 annet ledd.

Hvis vi da bruker regneeksempelet over med Per og Kari. Vi forutsetter at de allerede har den formuen som oppgitt over i personlig formue. I tillegg eier de et ikke-børsnotert aksjeselskap, Per Moe AS. Per startet dette selv og har bygget det opp fra grunnen. Selskapet går godt, og har i dag en omsetning på 50 millioner, og Per eier alle aksjene alene. Formuen i selskapet er beregnet til fem millioner, som gir en formuesverdi på aksjene på 4.500.000 kr.

Per og Kari får dermed en total formue på 4.500.000 kr i tillegg til de første 1.535.000 kr, til sammen 6.035.000 kr. Bunnfradraget er som tidligere nevnt på 2.960.000 kr, og formuesskatt skal da beregnes av det overskytende: 6.035.000 kr – 2.960.000 kr= 3.075.000 kr. Formuesskatten blir: 3.075.000 kr x0,0085= 26.137,50 kr.

Som vi ser av regneeksempelet så tilsvarer en formue på 6.035.000 kr svært lite i formuesskatt.

Det å fjerne formuesskatten vil i hovedsak kun tjene de aller rikeste. Når formuene blir på flere milliarder så kan man lett skjønne at formuesskatten også blir tilsvarende stor. Men er det de aller rikeste vi ønsker å gi skattelette til? Hva med dem som i dag har minst? Eller rett og slett mannen i gata? De aller fleste i Norge har ikke svulmende formuer på flere milliarder.

De fleste har en vanlig jobb, eier et hus og en bil. For å utjevne forskjellene mellom fattig og rik burde vi heller øke bunnfradraget, slik at det blir lettere for flere å kunne bygge seg opp en normal formue. Vi i Miljøpartiet de Grønne foreslår i vårt program at vi skal øke dette bunnfradraget betydelig.

Et annet argument som har blitt fremstilt er å kutte formuesskatten for arbeidende kapital. Begrepet arbeidende kapital er også uklart fremstilt i media, men det kan forklares som at arbeidende kapital er kapital investert i verdiskapende virksomhet. I mitt eksempel betyr dette Per sine aksjer i selskapet han selv har bygget opp. Dette er en god tanke hvis det hadde kun omfattet slike som Per. Men dette rammer altså skeivt igjen, og gir et større skattelette til de rikeste.

De rikeste har svært gode skatterådgivere som gir muligheter for å plassere penger der hvor det genererer minst mulig skatt. Skatteplanlegging er både lovlig og omfattende brukt i Norge, men vi må tette smutthullene slik at skatten ikke rammer skjevt i samfunnet og slikt at skattefundamentet vårt ikke forsvinner. Et økt bunnfradrag slik vi i Miljøpartiet de Grønne foreslår vil også gjøre det unødvendig å skille på arbeidende kapital, da det er de minste virksomhetseierne som vil ha nytte av mindre formuesskatt.

Andre igjen peker på det å skape arbeidsplasser. En rapport utarbeidet av Menon Business Economics i 2012 viser at 80 prosent av foretak i Norge er eid av norsk eier. Den samme rapporten viser at sysselsettingsveksten for norske personeide foretak i perioden 2003–2010 er mye høyere i både prosent og antall ansatte enn for utenlandsk eide foretak, og dette selv om det har vært en betydelig økning av utenlandsk eide foretak i samme periode. Formuesskatten har vært til stede i hele perioden. Når Høyre da påstår at formuesskatten hindrer norske eiere å skape arbeidsplasser, så faller da dette på steingrunn vil jeg påstå.

I spørsmålet rundt formuesskatten, ville det ikke da vært bedre å øke bunnfradraget slik MDG foreslår? Dette ville gjort at den vanlige mannen i gata fikk et skattelette mens de superrike kan betale en større andel av velferden. Burde det ikke heller være slik at de som har mye, også bidrar med mer?

For i dag er det slik at den vanlige nordmann betaler mer i skatt i prosentandel av inntekt og formue enn de superrike gjør. Miljøpartiet de Grønne ønsker samtidig en økt sats for de aller høyeste formuene. Skattepolitikk er selvfølgelig ikke den eneste måten å utjevne forskjeller mellom fattig og rik. Vi må også ta hensyn til utdanningspolitikk, trygd osv. Bildet er ikke bare svart hvitt her.

Andre tiltak som kan være med på å dreie landet vårt i en bedre retning kan være skattelette på innovasjon og miljøtiltak, skattelette for bønder som er så viktige for matproduksjonen vår, øke bunnfradrag for inntektsskatt og formuesskatt, øke grensen for toppskatt (endrede grenser på trinnskatten), lavere mva-sats på frukt og grønt, eller økt mva. på forbruk.

Grensene for hvilke muligheter som finnes innenfor skatt og avgift er uendelige, men vi må tenke over hvor vi ønsker at Norge skal gå. Ønsker vi større forskjeller eller ønsker vi et velferdssamfunn for alle? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags