Forakt for gutter, satt i system

ULIKE: Et kjennetegn på de fleste gutter er at de er reale. De er nysgjerrige, direkte og spør: Hvorfor skal vi lære dette her? Det angår ikke livet mitt. La oss få skolearbeidet unna, så vi kan gjøre det vi liker og interesserer oss for, skriver pedagog Eldar Dybvik.

ULIKE: Et kjennetegn på de fleste gutter er at de er reale. De er nysgjerrige, direkte og spør: Hvorfor skal vi lære dette her? Det angår ikke livet mitt. La oss få skolearbeidet unna, så vi kan gjøre det vi liker og interesserer oss for, skriver pedagog Eldar Dybvik. Foto:

Av

Det eneste sikre vi kan si om gutter, er at de er ulike. Til dels ekstremt ulike.

DEL

MeningerIfølge kunnskapsministeren presterer gutter gjennomsnittlig dårligere enn jenter på skolen. Derfor engasjerte han i 2017 noen professorer til å analysere uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Camilla Stoltenberg, storesøsteren til Jens, ledet utvalget. Nylig overleverte Stoltenbergutvalget sin innstilling til kunnskapsministeren. Det skulle de kanskje ikke gjort? 

Hva er en gutt?

Det eneste sikre vi kan si om gutter, er at de er ulike. Til dels ekstremt ulike. 
Det vet enhver som er vokst opp med brødre i en søskenflokk, eller selv har gutter som barn. Mange gutter er nerdete. De finner nisjer og utvikler spesielle interesser, som de dyrker også som menn. Den som så Nytt på Nytt nylig, fikk se tre eksemplar på dette. Skolen var ingen favoritt for verken John Carew, Magnus Carlsen eller Johan Golden. Men de fant sine nisjer i hhv. fotball, sjakk og humor.

Gutter kan også være sosiale, hjelpsomme, vennlige, sterke, modige. Respekt, vennskap, tilhørighet, humor, lek og moro betyr mye for gutter. Slike egenskaper matcher godt verdiene i skolens formål. Men i utvalget er skoleprestasjoner definert tradisjonelt og snevert, begrenset til skoleprestasjoner i fag; det som kan testes. Er det greit?

Et kjennetegn på de fleste gutter er at de er reale. De er nysgjerrige, direkte og spør: Hvorfor skal vi lære dette her? Det angår ikke livet mitt. La oss få skolearbeidet unna, så vi kan gjøre det vi liker og interesserer oss for.

Slik selvstendig tenkning hos gutter har skolen aldri tålt. Nå skal Stoltenbergutvalget, så å si på oppdrag fra den sittende regjering, sette en endelig stopper for det. Guttene skal inn i folden.

Skolens straffemetoder og sanksjoner har endret seg. Tidligere kunne umulige gutter bli irettesatt mens hele skolen så på, flyttet en klasse ned eller satt i skammekroken. Om ikke dette hjalp, «må legemlig refselse anvendes, dog på sådan måte at det ikke er skadelig for Barnets sundhet eller anstøtelig for sedeligheten.»
Mest anbefalt var slag med bjørkeris eller kjepp, deretter «lusing», ørefiker, lugging og slag med linjal eller pekestokk over armene.

Fysisk straff har omsider fadet ut og blitt forbudt. Men lysten til å disiplinere og kontrollere guttene varer ved. Stoltenbergutvalgets analyse og forslag til tiltak gir grell innsikt i det nye raffinerte ballegrepet om guttene.

Finnes det en gjennomsnittlig gutt?

Oppdraget for Stoltenbergutvalget er å bekrefte den politiske oppfatningen om at gutter gjennomsnittlig presterer dårligere på skolen enn jenter. Tro mot oppdraget er utredningen gjennomsyret av grafer og tabeller med gjennomsnittsbetraktninger som skal underbygge dette. Tanken bak er dårlig gjemt.

Men kan gjennomsnittstenkning brukes om noe så komplisert og sammensatt som mennesker? Og om noe så mangefasettert som læring og utvikling? 

I boken Kunsten å tenke klart, konkluderer forfatteren med at når du hører ordet «gjennomsnitt», bør du spisse ørene. Brukt på den måten Stoltenbergutvalget gjør, blir det meningsløst.

LES OGSÅ: Psykologer avliver søvnmyte 

Forakt for gutter

Det verste med utredningen er at den avslører forakt for gutter. Oppfatningen av den gjennomsnittlige gutt er unyansert, nådeløs og ydmykende. Han blir stemplet som sent moden, skoletaper, bråkete, utsatt for skolefrafall, med dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og i familielivet, med økt risiko for trygd, sosialhjelp, kriminalitet, fengsel, selvmord og tidlig død. 
Å uttale seg om gutter på denne måten er respektløst og krenkende. Og vi må spørre: Hvor vil oppdragsgiverne hen? Hva gjør det med våre gutter å bli omtalt slik? Og vil vi, gutter, foreldre, besteforeldre og lærere bli med på dette? Skal vi finne oss i at ledende politikere og professorer får snakke ned og harselere med barna våre; det beste og kjæreste vi har?

Alternativene finnes

Framtiden trenger guttenes selvstendighet, tiltakslyst og vitalitet. Dette oppnås verken gjennom samling av nye store datamengder, mer overvåking, mer skoleforberedende barnehage, mer kontroll og disiplinering, endring av karakterberegningene, flere test- og karakterbaserte prøver og opptaksprøver. De foreslår i fullt alvor til og med karakterer i livsmestring, folkehelse og demokrati.
Men skal guttene finne seg i å bli kuet og knekket av skolen på denne måten? Har ikke våre gutter og menn fortjent bedre?
Det utvalget skulle ha gjort, var å ta på alvor guttenes sterke signaler, og foreslått en skole der gutter finner seg til rette, blir respektert, satt pris på og gis anledning til å vokse. Det er fullt mulig. Men da må man altså forandre skolen. Det har ikke Stoltenbergutvalget tatt inn over seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags