Lek og livsmestring - Om verdien av humor, lek og glede i skolehverdagen

GOD HJELP: Stress har konsekvenser for hvordan vi tenker. Vi kommer ofte på færre løsninger og er mindre fleksible under stress. Ved å innføre mer glede, lek og humor inn i timene og friminuttene hjelper vi elevene å utvide perspektivet istedet, skriver fagfolkene i positiv psykologigruppe i Tønsberg.

GOD HJELP: Stress har konsekvenser for hvordan vi tenker. Vi kommer ofte på færre løsninger og er mindre fleksible under stress. Ved å innføre mer glede, lek og humor inn i timene og friminuttene hjelper vi elevene å utvide perspektivet istedet, skriver fagfolkene i positiv psykologigruppe i Tønsberg. Foto:

Av

Gjennom humor, lek og glede blir vi mer robuste på mange områder: Fysisk blir kroppen beskyttet mot stress, og det er lettere å komme seg igjen etter stressende opplevelser.

DEL

KronikkPsykisk helse skapes der vi lever livene våre: I familien, på skolen, i barnehagen, arbeidslivet, og fritiden. Positiv psykologi studerer hva som gjør livet godt og meningsfullt, hva som fører til trivsel og robust helse. I over to tiår har dette feltet samlet ny forskning som har undersøkt positive følelser og opplevelser og fordelene det har for fysisk og psykisk helse. I livsmestringsprogrammet #FUN 2021 kombinerer vi lærerpraksis og aktiviteter i elevenes hverdag, med kunnskap hentet fra forskningsfeltet positiv psykologi. Programmet samskapes underveis med elevene og lærerne på to ungdomskoler. I tidligere kronikker har vi beskrevet hvordan vi har jobbet med temaene følelsesbevissthet, vennskap, flyt og fysisk helse. Vi har også et tema som vi har kalt «Humor, lek og glede».

Lek og humor er først og fremst bare gøy. Men det å leke, le og tulle sammen bygger også sosiale bånd og frigjør stoffer i kroppen som er helende og stressdempende. Lek og humor er utforskning, samhandling og positivt samspill. Barn som leker, lærer og øver seg på nye fysiske og sosiale ferdigheter. Voksne leker på sine måter, og har også godt av å ha det gøy sammen. For eksempel har man funnet at høye nivåer av positive følelser gjør oss mer effektive i å løse konflikter i kjærlighetsforhold. På jobben øker følelsen av mestringstro, noe som øker trivsel. Positive følelser forbedrer solidaritetsfølelsen og engasjement hos de ansatte, og minsker negative holdninger. Lekne personer tolker situasjoner som mer interessante, og stressnivået deres kommer raskere ned igjen etter en stressende hendelse. De kan lettere skifte perspektiv og er i stand til å finne nye eller uvanlige løsninger på komplekse problemstillinger. Lek brukes også som en terapeutisk tilnærming med helbredende effekter – særlig i forhold til barn.

Dette forsøker vi å overføre til skolehverdagen. Vi prøver lekene på de voksne først. Det blir det mye latter av, og det blir lettere å tenke kreativt. Etterpå diskuterer vi hvordan vi kan gjøre det med elevene. Vi henter mange leker fra SMART oppvekst, og vi samarbeider med SMART-trenere på begge skolene. SMART-modellen fokuserer på ressurser og styrker og anerkjennende måter å samhandle på.

Alle elever kommer med hver sin historie og bakgrunn. Alle går inn i ungdomstiden med ulik ballast. Da blir det viktig å finne måter å arbeide på som er inkluderende og som anerkjenner ulikheter som noe verdifullt og viktig. Skolen skal oppleves som et godt og trygt sted å komme til, uansett hva du har med deg i «skolesekken». En elev som har deltatt på #FUN2021 fortalte at det er lettere å prate sammen nå, at det er mer akseptert å snakke om klassemiljøet, og at de får en økt bevissthet om hvordan andre egentlig har det.
Ungdata-tall viser at elever i ungdomskolen opplever mye stress. Perspektivet vårt smalner når vi opplever stress. Kroppen reagerer instinktivt med å flykte, slåss eller å stivne. Det har hjulpet oss å overleve siden steinalderen.

Men reaksjoner som har vært nyttig når man sto overfor en sabeltann-tiger, er ikke like nyttig i skolehverdagen. Det er ikke farlig å oppleve stress i kortere perioder, men stressreaksjoner som blir værende i kroppen over lang tid kan være direkte helseskadelig – både psykisk, intellektuelt og fysisk. Stress har konsekvenser for hvordan vi tenker. Vi kommer ofte på færre løsninger og er mindre fleksible under stress. Ved å innføre mer glede, lek og humor inn i timene og friminuttene hjelper vi elevene å utvide perspektivet istedet. Det gir oss indre signaler på at vi er trygge. Man får lyst til å engasjere seg, utforske og lære; og bli kjent med nye mennesker.

Målet vårt er altså å bygge et godt grunnlag hos ungdommene, slik at de er rustet til det videre livet. Gjennom humor, lek og glede blir vi mer robuste på mange områder: Fysisk blir kroppen beskyttet mot stress, og det er lettere å komme seg igjen etter stressende opplevelser. Sosialt bygger vi nye relasjoner og forsterker de sosiale båndene vi har fra før. Intellektuelt bygger vi nye tenkemåter, nye oppfinnelser og innovative ideer.

Hvis ungdommene kommer hjem og forteller at de har LEKT på skolen i dag, så er det en mening i det. Arbeidslivet, samfunnet og kloden vår trenger oppfinnsomme, lekne folk, som kan tenke nytt og samarbeide med andre. Da er det lurt å sette av litt tid til å leke, tulle og ha det bra sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags