Gratisprinsippet i barnehager og skoler må være mer enn bare et fint ord

VIL HANDLE: Høyre vil ha vekk de skjulte kostnadene foreldre i skoler og barnehager ofte må bære, skriver Ole Sverre Lund og Thomas Berntsen.

VIL HANDLE: Høyre vil ha vekk de skjulte kostnadene foreldre i skoler og barnehager ofte må bære, skriver Ole Sverre Lund og Thomas Berntsen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det skal ikke være betaling for aktiviteter i skoler og barnehager, men i praksis kan det ofte bli annerledes. Derfor må det lages klare retningslinjer for hvordan gratisprinsippet skal etterleves, mener forfatterne.

DEL

MeningerTønsberg Høyre fremmet forlag i bystyret om at det utarbeides en kommunal veileder med retningslinjer for praktisering av gratisprinsippet i barnehager og skoler. Forslaget ble vedtatt.

Gratisprinsippet er viktig i forhold til likeverd og inkludering. Høyre vil at gratisprinsippet skal praktiseres forholdsvis strengt og likt i kommunale barnehager og skoler i Tønsberg kommune. Gratisprinsippet skal dermed være mer enn bare et fint ord.

LES OGSÅ: Færder Arbeiderparti har fått gjennomslag for sitt forslag om gratisprinsippet i skolen

22. november 2018 behandlet Utvalg for oppvekst og opplæring (UOO) statusrapport vedrørende barnefattigdomsbekjempelse. Ole Sverre Lund (H) fremmet følgende forslag på vegne av Høyre, KrF, MDG og Frp:

«Rådmannen anmodes om å framlegge forslag til kommunal veileder med retningslinjer for praktisering av gratisprinsippet i barnehager og skoler. Retningslinjene sendes på høring til rådsorganene ved barnehagene, skolene, FUB-Tønsberg og FUG-Tønsberg før behandling i UOO.»

Forslaget ble enstemmig vedtatt i fagutvalget. I bystyret 5. desember fikk forslaget tilslutning av alle partier med unntak av Frp.

LES OGSÅ:

Gratisprinsippet i skolen

Opplæringsloven

Lov om grunnskolen og videregående opplæring
 

§ 2-15: Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring

Elevene har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring.

Kommunen kan ikke kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, for eksempel utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.

KILDE: Lovdata

Lovbestemt

Gratisprinsippet i grunnskolen er regulert i Opplæringsloven. Kommunen kan ikke kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen. Dette gjelder både undervisningsmateriell og faglige og sosiale aktiviteter som skolen arrangerer som en del av opplæringen. Skolen og kommunen kan heller ikke kreve betaling for aktiviteter som er en del av opplæringen, men som foregår utenfor skoletiden.

LES OGSÅ: Skolen skal være gratis, men er den egentlig det?

Barnehageloven har ikke tilsvarende bestemmelser, men det er sentrale eller lokale bestemmelser om foreldrebetaling, inntektsgradering, søskenmoderasjon og kostpenger.

Gratisprinsippet i barnehager og skoler må ses i sammenheng med prinsippene om likeverd og inkludering, slik det er nedfelt i formålsparagrafene i både barnehageloven og opplæringsloven.

LES OGSÅ: Årets pepperkakeby åpnet på biblioteket, med alt fra Signaturen til Foynhagen i pepperkakedeig

Opp til rektorer og styrere

«Gratisprinsippet» er fint, men dessverre kan det være en fare for at det bare blir et fint ord. Styrerne og rektorene i den enkelte barnehage og skole avgjør selv i stor grad hvordan gratisprinsippet skal håndheves og praktiseres. Da er det naturlig at praktisering kan variere i kommunen som helhet. Det er ingen grunn til å tro at styrere og rektorer ikke gjør det de kan for å etterleve gratisprinsippet. De har sunn vurderingsevne.

I Tønsberg er det derfor et klart behov for å definere klare retningslinjer rundt dette. Vi folkevalgte som er barnehage- og skoleeiere har blitt utfordret. Det er et ønske om at vi som har det overordnede politiske ansvaret gir føringer for hvordan vi vil at gratisprinsippet skal praktiseres.

LES OGSÅ: Starter opprør mot flyttingen av 17. mai-feiringen

Vi har et problem når noen elever velger å ikke komme på vitnemålsutdeling i 10. klasse på grunn av opplevelse av krav om pent tøy som de kanskje ikke har eller når noen elever ikke deltar på skoleball av samme grunn. Det er et problem når familier med dårlig råd sliter med å sende barn på leir- og skoletur fordi barna trenger ekstra klær eller utstyr.

Det er ikke greit at elever uteblir fra ulike aktiviteter fordi de ikke har utstyr som trengs eller at skoleturer finansieres ved salg av store mengder dopapir, kaker eller annet. I mange tilfeller ender det opp med at foreldre og familie må kjøpe stor del av varene selv. Dette er bare enkelte eksempler.

LES OGSÅ: Trafikkskolene er i knipe – får drahjelp av Frp

Skjulte kostnader

I barnehagene og skolene gjøres det veldig mye bra slik at alle inkluderes og gis mulighet til å delta. I mange barnehager og skoler er det tøy- og utstyrslagre. Dette er ofte svært brukbart tøy og utstyr som foreldre og andre har gitt bort.

Frivillige organisasjoner bidrar på ulike måter. «Skattekammeret» til Kirkens Bymisjon er et eksempel på dette.

Høyre vil at vi skal få gjort noe med disse skjulte kostnadene og dermed sikre at gratisprinsippet kan etterleves i barnehager og skoler. Høyre vil bidra til å motvirke barnefattigdom. Likeverd og inkludering skal gjelde alle.

LES OGSÅ: Nå blir dataspill et eget fag på skolen

Høyre vil ikke forby alle gode og hyggelige tiltak i barnehager og skoler, men disse må gjennomføres på slik måte at foreldrenes økonomi ikke er avgjørende for at enkelte barn og unge ikke kan eller velger å la være å delta.

Når administrasjonen har utarbeidet forslag til retningslinjer, skal disse sendes på høring. Da er det viktig at høringsorganene er aktive og gir uttrykk for sine meninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags