Vitnemål og karakterer er kun for privat bruk, og ikke for det offentlige rom

STOLT AV NORSK SKOLE: Vår norske utdanningsfilosofi ønsker ikke å skape vinnere og tapere, men å se enkeltindividet, skriver professor emeritus Tove Brita Eriksen.

STOLT AV NORSK SKOLE: Vår norske utdanningsfilosofi ønsker ikke å skape vinnere og tapere, men å se enkeltindividet, skriver professor emeritus Tove Brita Eriksen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Slik ønsker vi nordmenn at skoleavslutningen skal være.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Onsdag kveld (20. 6.) var det skoleavslutning for avgangselever ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Dette er en milepæl for alle som har gjennomført et obligatorisk skoleløp med bakgrunn i dagens norske skolelov. Hva venter meg nå? Hva skal jeg gjøre til høsten? Vil jeg trives i lære? Hvilke studievalg har jeg tatt, og kommer jeg inn på min førsteprioritering, eller skal jeg ta et friår? Hva drømmer jeg om å jobbe med?

Dette er noen av svært mange tanker som hver og en av de  frammøtte elevene gjør seg denne onsdagskvelden, men aller først er de i nuet. Nuet var her og nå. Det var fest, og det var skoleavslutning, og salen var fylt av  glade og feststemte mennesker i vakre kjoler, bunader og mørke dresser. Russetiden og eksamen er for lengst forbi. Nå er disse videregående  elevene snart på vei inn i de voksnes  verden med forpliktelser og ulike krav. Hvor går  deres livsvei, og er det samsvar med skolens ulike målinger og den enkelte elevs ferdigheter og interesser? Mulighetene er mange, og valgene er ikke alltid like lett.

Tårer blant feststemt publikum

Rektor Hanne I. Terland holdt en interessant tale til disse flotte avgangselevene om livets ulike krav og om betydningen av å være fornøyd med seg selv. Det var musikk og sang av elevene, det var diktlesing, taler og allsang. Det var skjemt og det var alvor,  og det var ikke fritt for at noen felte en tåre blant et feststemt publikum.

Elevenes vitnemål ble ikke utdelt denne kvelden ettersom all sensur ennå ikke var ferdig avviklet. Vitnemålet kommer i posten til uken, sa stabsleder Bård Rune Landa. Derfor leste Landa opp alle elevene klassevis, samtidig som hver og en elev fikk en rose og en klem. Familiene i benkeradene klappet og heiet på egen ungdom, på naboens ungdom,  ja, vi heiet og klappet for alle denne kvelden, for dette er en milepæl også for den enkelte familie som med stolthet har loset familiens gutt eller jente gjennom 12 -13 obligatoriske skoleår.

Vi skaper ikke vinnere og tapere

Slik ønsker vi nordmenn at skoleavslutningen skal være. Vår norske utdanningsfilosofi ønsker ikke å skape vinnere og tapere, men å se enkeltindividet, ettersom human kapital er bygget på erfaring og læring både fra hjemmet, skolen og samfunnet i en veksling mellom indre og ytre krefter. 

Et framtidig yrkesvalg har sjelden kun skolens faglige læring som basis. Gutter og jenter velger yrker og arbeid basert på personlige interesser og tidligere ulike erfaringer. Noen ganger er det også behov for veiledning. Disse erfaringene er svært så mangfoldige, og skolenes karaktersetting er kun en del av dette spekteret. Jeg har derfor problemer med å forstå dem som ønsker å skjele til det finske skolesystemet og dette landets rangeringssystemer.

For flere år siden var jeg med på en videregående skoleavslutning (et gymnas) i Syd Österbotten i Finland. Der ble skolens flinkeste elev med de beste karakterene ropt opp for å motta vitnemål og skolestipend aller først. Elevens foreldre reiste seg også, og slik fortsatte det denne kvelden.  I etterkant var naboene veldig opptatt av: «Hvor mange laud (tilsvarer karakteren 6) fikk din sønn/datter?» Karakterfokuset i den finske skolen er stort, og  den hvite studentluen henger høyt. Ifølge min forskning, eksisterer dette karakterfokuset fortsatt (se TB den 7.6.2018).

En skole for alle

Vitnemål og karakterer er etter min mening kun for privat bruk, og ikke for det offentlige rom. Vi har en skole for alle, og slik bør det fortsatt være. Vi går alle gjennom livet med ulike ønsker og ulike forutsetninger. Vurderingen i det norske skolesystemet  er imidlertid svært så teoretisk, og vi vet at mange elever går ut fra både grunnskole og videregående skole med for  eksempel en praktisk eller en kreativ kompetanse som aldri blir prøvd og vurdert i skolesammenheng.

Denne realkompetansen kommer aldri fram på  et vitnemål, men den er med på å forme den enkelte persons individuelle og framtidige utvikling og personlige kapital. Derfor heier jeg på den norske skolen, jeg heier på Greveskogens flotte og representative elevkull som har gått på en skole med en visjon om «gode opplevelser og kunnskap for livet».

God sommer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags