Tina Eidsmo, en moden tiendeklassing fra Tjøme, har et innlegg i Tønsbergs Blad onsdag 28. mars, hvor hun gir sin mening om hvorfor Polen-turen er viktig. Det finnes ikke bare ett svar på det, men for at de unge i dag virkelig skal forstå hvor grusom krig er, hva den gjør med mennesker, og hvordan 2. verdenskrig systematisk forsøkte å utrydde den jødiske befolkningen i Europa, samt homofile, sigøynere, psykisk utviklingshemmede, ja alle de som var «annerledes» i nazistenes øyne, er dette et viktig tema å ta opp.

Min far ble deportert 26. november 1942 med fangeskipet Donau til Auschwitz. Han ble sendt sammen med min morfar, som ble drept i Auschwitz. Min far hadde «flaks», han ble etter tre måneder sendt videre til Sachsenhausen. Der ble han satt inn i verdens største pengeforfalskning.

Han levde vel greit

Det nazifiserte Tyskland skulle ødelegge England ved å skape inflasjon i landet. De trykket falske pundsedler som skulle spres over England med fly. Mirakuløst nok overlevde han, og kom hjem som fri mann i 1945. Han ble vel aldri den mannen han hadde vært før krigen, men han levde greit, fikk jobben sin tilbake, giftet seg og fikk to barn.

Etter at jeg ble voksen, har jeg tatt tak i hans historie, og gjennom Hvite Busser og Aktive Fredsreiser, har jeg møtt norske skoleelever i Sachsenhausen. Jeg har fortalt om min far, om hans opphold, og hva dette gjorde med han og familien etter krigen. Jeg har møtt skoleelever fra forskjellige deler av Norge. Både videregående elever og tiendeklassinger. Det har vært litt forskjellige reaksjoner, og jeg opplevde nok at de eldre elevene hadde mer kunnskap, og stilte spørsmål som de yngste ikke hadde bakgrunn for.

Les også

Jeg synes det er skam at ikke flere skoler ser viktigheten og nytten elevene har av en klassetur

 

Elever og foreldre gråt

Jeg møtte elever og foreldre som gråt da jeg fortalte om de grusomme oppholdene min far hadde i leirene. Siste gang jeg var i Sachsenhausen, fulgte det ti foreldre og en reiseleder fra Aktive Fredsreiser, med en klasse bestående av 30 elever. Ingen lærere. Foreldrene hadde spørsmål, og de fikk med seg barna sine både til å spørre og å lytte. Det jeg ser som viktig når så unge mennesker skal på slike turer, er at det er ikke nødvendig å besøke alle leirene på samme tur.

Det blir altfor mange inntrykk tror jeg, og de unge blir slitne. Det er ikke bare leire som blir besøkt, men de får også endel museer og severdigheter, samt andre opplevelser på veien. På slike turer blir det ofte et veldig godt samhold mellom elever og voksne. Sammen møter de menneskers skjebner, de gråter sammen, og de snakker helt sikkert mye om det de ser og tar inn når de er samlet etterpå. Tanker som de ikke har hatt tidligere dukker opp, og det tar tid for mange å bearbeide de sterke inntrykkene. Det er mange som ikke er klar over den den virkeligheten de møter første gang når de ankommer leirene, Derfor er så viktig at skolen tar dette veldig alvorlig og forbereder elevene godt før de drar av gårde. Det er også viktig at foreldre og lærere er ekstra oppmerksomme i ettertid, tror jeg.

Slik kan vi forstå

Vi ser at unge over store deler av verden i dag reagerer på krig, hat og våpenbruk med opptog og demonstrasjoner, noe som er veldig bra. Det er de som skal leve videre og styre retningen. Jeg er med i en gruppe som heter «Interessegruppen Berg interneringsleir». Vi holder til på Berg fengsel, der den eneste norske interneringsleiren var opprettet for jødiske og politiske fanger under 2. verdenskrig.

Det kommer stadig skoleklasser og andre grupper til foredrag og omvisning i de gamle straffecellene som står igjen etter krigen. For elevene kan det være en god start og forberedelser til reisene til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Og ja, Tina Eidsmo, som du sier, se det med egne øyne. Først da forstår vi hva menneskeforakt, hat og krig kan ødelegge.

Det er et ordtak som sier «Den som ikke har lært av historien, er dømt til å oppleve den på nytt».