En skole i forfall

FORFALL: Både omlegging av høyere utdanning og et annet ansettelsesregime har gjort at vi idag har langt flere middelmådige lærere i norsk skole enn tidligere, mener forfatteren.

FORFALL: Både omlegging av høyere utdanning og et annet ansettelsesregime har gjort at vi idag har langt flere middelmådige lærere i norsk skole enn tidligere, mener forfatteren. Foto:

Av

Som gammel lærer slår det meg at dagens skole slett ikke er hva den engang var..

DEL

MeningerEn ting er utdannelsen. Mens man før hadde to utdanningsmuligheter for å bli lærer, enten ved å gå på to-treårig lærerskole eller ved å studere ved ett av de tre universitetene vi hadde i Norge. Da ble man rimelig dyktig i sine fag, og man måtte ha to undervisningsfag for å få jobb i skolen. Cand. mag. besto dengang av to mellomfag ( normert studietid tre semestre,) og ett grunnfag (to semestre). I tillegg krevdes det pedagogisk seminar (vanligvis ett semester hvis man ikke hadde faget pedagogikk i fagkretsen). Da tok man kun fagdidaktikk i de undervisningsfag man hadde hadde studert.

LES OGSÅ: Elever fyrte av fyrverkeri på skolen fire dager på rad: – Jeg liker det ikke og håper det er slutt nå

Idag er dette systemet forlatt, og det har blitt en inflasjon i utdannelsesløpet ved at nesten alle får slengt en bachelor etter seg. Skal man utdanne seg mer, tar man en mastergrad, og tror med det at man kan titulere seg som lektor, noe jeg mener blir helt feil.
En gammeldags lektorutdannelse tok ca. to - fire år utover cand.mag.-utdannelsen, og var en ytterligere spesialisering med fremleggelse og forsvar av hovedoppgave. Slett ikke et studium for hvem som helst…

Lærerskolene ga tilleggsutdanning («halving» og «kvarting») som skulle kvalifisere lærere til undervisning i ungdomsskolen. Dette fungerte imidlertid slett ikke bra, da man f.eks. hadde halvårsenhet i «samfunnsfag", som skulle romme både historie, geografi og samfunnskunnskap. Dette ble altfor grunt, og det finnes nok mange lærere ute i landet idag som må leve med dette til daglig.

LES OGSÅ: Fikk vite om skoletruslene gjennom media: – Mange er redde og urolige

Kan "selge seg inn"

Hva så med ansettelse av lærere? Inntil regjering og storting fant på det glupe trikset med at kommunene skulle bli skoleeiere, hadde lærerne vært statsansatte. Lærere ble ansatt av et politisk sammensatt skolestyre, i Stokke på 15 personer, og skolen ble administrert av en skolesjef, som oftest hadde pedagogikk hovedfag, og selvsagt var lærer i bunnen. Alle lærere ble ansatt på grunn av to vesentlige ting: 1. Utdannelse. 2. Ansiennitet.

Det var overhodet ingen intervjuer og muligheter for å «selge» seg inn som lærer ved et pent ytre eller ved å påstå seg å være veldig kristen (noe man prøvde seg på hvis skolesjefen var med og styrte menigheten).

Etter at kommunene ble skoleeiere endret dette seg dramatisk. Det ble ofte (altfor ) tette forhold mellom rektor og kommuneadministrasjonen (rådmannen), og enkelte ganger valgte kommuner å ansette en «skolefaglig ansvarlig», når man nå helt fjernet skolesjef-stillingen, av en eller annen underlig grunn... Rådmannen fikk ofte et tett forhold til rektor, og man kunne til tider lure på hvem som var «kjøpt og betalt».

LES OGSÅ: Natteravnene på Nøtterøy har gått sin første runde: – Vi skal være synlige og vise at vi bryr oss

Siden skolestyret forlengst er avviklet, blir lærere i dag ansatt av rektor og tillitsvalgte ved skolen. Dette kunne ha fungert dersom ikke man her ser tydelige tegn til å «slikke rygg», fordi maktfordelingen her blir helt skjev, ved at de tillitsvalgte ikke tør å ha eller fronte egne meninger. Det kan straffe seg ved neste korsvei, derfor gjør de tillitsvalgte nesten alltid slik som rektor sier. Dette gjelder spesielt i de tilfeller hvor den tillitsvalgte er langt yngre enn rektor, og lett blir overkjørt.

Idag blir de fleste lærere ansatt etter intervjurunder, foretatt av igjen rektor + tillitsvalgte. Her kan trynefaktor og hvor god man er til å «selge seg selv inn» spille en rolle. Dessuten har svært få tillitsvalgte ( som jo er vanlige ansatte på skolen ) og rektor noen som helst utdannelse i intervjuteknikk.

LES OGSÅ: Anne May Hogsnes (Frp) reagerer på mindre renhold skolene: – Smittefaren er stor


Middelmådige lærere

Dette medfører at vi idag har en mengde lærere som er høyst middelmådige, i en jobb som vel kanskje er verdens viktigste. Ekstra ille blir det når rektor ikke har nødvendig lederutdannelse ved tilsetting, men blir «headhuntet» av kommunens ledelse. Enkelte hevder sågar at rektor slett ikke bør ha lærerutdannelse i bunnen, men kun skal være en slags «administrerende direktør». Dette blir for meg helt feil, en lærerjobb er ikke som noen annen jobb i vårt samfunn, det er den aller viktigste jobben man kan ha.

Så var det foreldrene og deres rolle. De aller fleste foreldre er ikke lærere av yrke og har derfor hverken kompetanse eller erfaring fra undervisning. Mens rollene tidligere, delvis av tradisjon, var klart definert, om ikke på papiret, visste både lærere og foreldre om sine spesielle roller. Lærer var fagpersonen og innenfor klasserommet var det han/hun som bestemte. Foreldre/foresatte stilte opp på diverse arrangementer i skolens regi, såsom elevkvelder, juleball, sommerdans , Polen-turer o.l., noe som fungerte meget godt.

LES OGSÅ: Nøtterøy-skole har mottatt trusler: – Veldig ubehagelig

Det som har skjedd de siste ti årene er at foreldrene i langt større grad har trengt seg inn på skolens enemerker, og skal legge seg opp i lærerens hverdag og undervisningsmåte. Da blir det lett enten full konflikt, eller enda verre: At lærerne lar foreldrene styre både livet i klasserommet og undervisningen, noe de færreste foreldre har greie på. Det blir som om man hos tannlegen begynner å diskutere faglig hvordan tannen bør behandles! Det hender selvsagt at foreldrene faktisk er lærere (på andre skoler). Da er det uhyre viktig at man vet hvilken hatt man har på, og de fleste foreldre klarer dette utmerket.

Jeg synes avslutningsvis det er stor synd og et enormt tap for skolene, at ordet «universitet» omtrent er totalt fraværende når politikerne snakker om skole. Da er det kun «høgskule» som gjelder, og når snart alle de såkalte «høgskolene» blir omdøpt til universiteter er tabben komplett. Vi bør droppe bachelor- og mastergraden, og gå tilbake til Cand.mag og Cand.philol.-terminologien, og ikke fortsette utflatingen og inflasjonen i lærerutdanningen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags