Digitale ferdigheter på timeplanen

VIKTIG: Digitale ferdigheter handler like mye om å unngå digitale distraksjoner som å ta dem i bruk, skriver fylkespolitiker Karoline Aarvold (H).

VIKTIG: Digitale ferdigheter handler like mye om å unngå digitale distraksjoner som å ta dem i bruk, skriver fylkespolitiker Karoline Aarvold (H). Foto:

Av

En av fire skoleelever har problemer med å mestre enkle digitale oppgaver som er vanlige i arbeidslivet, skriver fylkespolitiker Karoline Aarvold (H).

DEL

LeserbrevDe elevene som begynte i førsteklasse nå i høst er født lenge etter at Facebook, Instagram og YouTube ble skapt. De er født seks år etter at Apple lanserte sin første iPhone, og to år etter at antall unike Google-besøk nådde en milliard. Dagens førsteklassinger er med andre ord født inn i en digital revolusjon, med digitale duppedingser tilgjengelig over alt og hele tiden. Det betyr likevel ikke at de har digital kompetanse eller digital dømmekraft.

LES OGSÅ: Nå kan du få IT-hjelp på biblioteket

Selv om norske elever i gjennomsnitt scorer høyt på digitale ferdigheter, har omtrent én av fire elever problemer med å mestre enkle digitale oppgaver som er vanlige i arbeidslivet. Derfor har regjeringen nå gitt digitale ferdigheter en tydeligere plass i de nye læreplanene, som en grunnleggende ferdighet i alle fag.

Elevene skal altså ikke lenger bare lære hvordan man lager en PowerPoint -presentasjon og oppretter et Excel-ark, men også hvordan teknologi skapes og hvilke negative påvirkninger den kan ha på oss og samfunnet.

LES OGSÅ: Våger politikerne i Vestfold satse digitalt?

Kunnskap om kildekritikk og digital distraksjon

I dag er «fakta» bare et tastetrykk unna, og man slår ikke lenger opp i et leksikon for å finne svaret på det man lurer på. Vi leser nyheter og aviser på nett, vi blir eksponert for reklame i sosiale medier og vi innhenter store menger informasjon digitalt. Det stiller høyre krav til kildekritikk og digital dømmekraft. Derfor må elevene lære å skille ut falske nyheter, å se farene med ekkokammer og en fragmentert offentlighet, og å identifisere troverdige og pålitelige kilder på nettet.

Samtidig truer den raske informasjonsflyten vår evne til å tenke kritisk, reflektere over spørsmål, anvende kunnskap og være kreative. Derfor handler digitale ferdigheter like mye om å unngå digitale distraksjoner som å ta dem i bruk. Dagens elever må kunne lese en lengre tekst eller reflektere over et spørsmål, uten å sjekke telefonen eller spørre google om svaret. Selv om fast kunnskap kanskje blir mindre viktig i en digital verden, blir kritisk tekning, refleksjon og kreativitet stadig viktigere.

LES OGSÅ: Elever fikk «hetta» da de logget seg på PC-en etter ferien

Ingen barn er født med digitale ferdigheter selv om de er født inn i en digital revolusjon, skriver Karoline Aarvold (H).

Ingen barn er født med digitale ferdigheter selv om de er født inn i en digital revolusjon, skriver Karoline Aarvold (H). Foto:


Koding som valgfag

På samme måte som at vi må kunne matte selv om vi har en kalkulator, må eleven også kunne programmering selv om vi har en pc. Vi trenger elever som kan skape ny teknologi, og som forstår teknologiens språk og oppbygning. Derfor innfører regjeringen nå, som en del av fagfornyelsen, koding som et permanent valgfag-tilbud på ungdomskolen, så elvene kan forstå algoritmisk tenkning og programmering.

Å gi elevene digital kompetanse og digital bevissthet krever mye av lærerne. Det holder ikke bare å gi elevene en skolepc, og læreren en PowerPoint og en prosjektor. Snarere tvert imot.

LES OGSÅ: Politikerne krangler så busta fyker om overnatting på luksushotell: – Sløseri, sier Frp-Ellen

Vi må gi lærerne den kompetansen de trenger for å undervise elevene i alt fra personvern, netthets, kildekritikk og koding, og nok motivasjon og kunnskap til å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen for å styrke elevenes læring.

Lærerne kjemper hver dag mot elevenes digitale distraksjoner i timene. Derfor er det heller ikke bakstreversk å sette grenser for bruk av digitale virkemidler i undervisningen, og øke elevenes digitale bevissthet gjennom klare rammer.

Ingen barn er født med digitale ferdigheter, selv om de er født inn i en digital revolusjon. En femtenåring bruker i gjennomsnitt tre og en halv time på telefonen hver dag, men det gir verken digital bevissthet eller kompetanse. Skal vi gi elevene den kunnskapen de trenger for å leve i et gjennomdigitalisert samfunn i fremtiden, er det helt avgjørende å sette digitale ferdigheter på timeplanen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags