Delk-brevet: Rent personlig har jeg ikke noe ønske om eller behov for å tilgi synderne

Jeg er svært glad for å være blant de som forlot denne menigheten og livsløgnen så raskt det lot seg gjøre etter fullført skolegang, men ser at de som ikke var like sterke og resolutte kan ha store problemer, skriver Thorvald T. Abrahamsen.

Jeg er svært glad for å være blant de som forlot denne menigheten og livsløgnen så raskt det lot seg gjøre etter fullført skolegang, men ser at de som ikke var like sterke og resolutte kan ha store problemer, skriver Thorvald T. Abrahamsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

En tam beklagelse vil neppe føre dem nærme den himmelen de ser for seg

DEL

MeningerJeg tenkte å la dette gå forbi i stillhet, tenkte at det ikke er verdt å bruke mere energi på DELK. Men den siste uken har jeg tenkt på DELK hver dag, og det er foruroligende at dette går så inn på meg. Jeg er neppe den som er mest traumatisert av mine 9 år i DELK-skolen, men når jeg blir såpass emosjonelt berørt tenker jeg at det er mange tidilgere elever som i stor grad vil bli re-traumatisert av dette brevet, både av innholdet og av at DELK har sporet dem opp etter så mange år. Man trenger ikke ha paranoide trekk for å forstå at det er ubehagelig.

Selv etter 30 år kan de altså trenge inn i mitt privatliv og mitt hode. Det handler dypest sett om utøvelse av makt og kontroll. På lik linje med de øvrige fundamentalistiske religiøse bevegelsene som kommer og går. Alle ønsker de å påvirke og bestemme hva andre kan få lov til å gjøre, og hersketeknikker og sosial kontroll brukes vidstrakt. Er dette en siste krampetrekning av maktutøvelse for å få tilgivelse for sine synder. Kommer jeg til helvete om jeg ikke tilgir dem?

Velter det negative over på barna

I media presenteres det som DELK sier unnskyld, men det er ikke tilfelle. Ordet unnskyld finnes ikke et eneste sted i dette brevet. Overskriften kunne vært «Unnskyld for det vi gjorde, det var galt av oss», istedenfor står det ganske nøytralt: «Henvendelse angående oppvekst og skolegang i DELK».

Videre i innledningen står det ikke at ansatte i DELK har utøvet kritikkverdig virksomhet som har ført til vanskeligheter for elevene; det som står er at de kjenner til at en del av elevene har…… «opplevd vanskeligheter knytte til undervisningen eller forholdene for øvrig på skolen». Det negative veltes over på de 2300 barnas oppfatning av skolens/menighetens praksis, innforstått at opplevelsene (og særlig små barns) er svært subjektive og kan være påvirket av så mye.

Påfører barn sorg og lidelse

Det nærmeste ordet unnskyld vi kommer er en «Beklagelse» på side 2. «Vi beklager at dere ble rammet av det». Det handler som sagt om makt, men nå handler det trolig også om å bedre omdømme til DELK, samt redde seg selv fra det helvete de selv predikerer. Det er nærliggende å tro at dette er en gjeng grånende herrer/damer som plages av kvaler fordi de forstår at de har påført sorg og lidelse til de barna de skulle gi kjærlighet, omsorg og kunnskap. Så langt fra Jesus ord kan man altså komme i sin iver etter at alle skal dele deres religiøse livsanskuelse. Ved å beklage det inntrufne har de nok et håp om å få tilgivelse fra de tidligere elevene, men jeg tror selv at deres egen Gud vil gjennomskue dette som en skinnmanøver for å unngå evig fortapelse. Uten en unnskyldning kan vel neppe noen heller gi en tilgivelse.

Siste avsnitt i brevet innledes med et «Hva nå?» og via et «forsoningsutvalg» i DELK kan de berørte kobles opp til kompetent fagpersonell. Men hvem er det som frivillig oppsøker sine traumer for å forsøke å løse dem? Er du blitt bitt av en veps stikker du neppe hånda inn i vepsebolet.

Noen må stilles til ansvar

Om beklagelsen er ment som en innrømmelse av skyld, vil det være naturlig at noen stilles til ansvar for sine ugjerninger. Jeg forventer at det vil komme innrømmelser fra aktuelle skoleledere og lærere som var ansatt i DELK i den perioden og at de som forårsaket lidelsene selv tar på seg ansvaret. For mange av barna som ble rammet kan nok dette ha vel så stor terapeutisk kraft som et opphold på Modum Bad. Hele brevet kan altså oppfattes som et pragmatisk botsøvelse for å få løftet bort en bør fra sine egne skuldre fremfor å ta børen av barnas skuldre slik det hevdes i brevet.

Mange vil nok være svært uenig i mye av det jeg skriver her og det er helt OK. De som fremdeles er «innenfor DELK» kan vanskelig si seg åpent enige uten fare for å bli utsatt for sanksjoner, eller som Ibsen sier det i Villanden: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Jeg er svært glad for å være blant de som forlot denne menigheten og livsløgnen så raskt det lot seg gjøre etter fullført skolegang, men ser at de som ikke var like sterke og resolutte kan ha store problemer. Dette brevet reflekterer åpenbart bare min opplevelse og oppfatning, og som nevnt innledningsvis er det egentlig ikke ønskelig å bruke mer energi på dette. Mitt liv er ikke ødelagt av disse moralens voktere, men av og til kan jeg allikevel ikke fri meg fra tanken om hvem jeg kunne vært og hva jeg kunne ha blitt uten at mine første 9 år hadde blitt tilbragt i en religiøs fundamentalistisk sekt.

Jeg ønsker alle mine tidligere medelever lykke til, men rent personlig har jeg ikke noe ønske om,- eller behov for, å tilgi synderne. Om de tror på det de forkynner er det helvetes evige pine som venter dem, og en tam beklagelse vil neppe føre dem nærme den himmelen de ser for seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags