Unnskyld er det sterkeste ordet

NØDVENDIG: Å lese brevet fra ledelsen i menigheten er både vondt og godt. Det er viktig at dagens ledelse setter flomlys på kritikkverdige forhold.

NØDVENDIG: Å lese brevet fra ledelsen i menigheten er både vondt og godt. Det er viktig at dagens ledelse setter flomlys på kritikkverdige forhold. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det som skulle være et trygt og godt sted å være for våre aller minste, ble for mange et mareritt de måtte gjennom hver dag. Oppgjøret fra menigheten burde være til inspirasjon for flere.

DEL

Kommentar Jeg har lest brevet som er sendt fra ledelsen i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) til tidligere elever ved menighetens skoler. 2.300 personer som var elever ved Granly, Bjerkely eller en av de andre Delk-skolene i perioden 1955 til 1990 har fått en unnskyldning. Teksten i brevet er forbilledlig sterk og klar.

«Det vonde du har opplevd skulle aldri ha skjedd. I tillegg vil vi si: Det dette har medført for deg av smerte, nederlag og vonde ting knyttet til skolegang og menighet, var ikke ditt ansvar, det var skolens og kirkens ansvar.»

Mange har hatt gode opplevelser på skolene. Tønsbergs ordfører Petter Berg var elev ved den kristne privatskolen Granly. Personlig har han bare gode opplevelser ved skolen, og han er selvsagt ikke alene om det. Men han vet at andre har opplevd det helt annerledes.

Og nettopp derfor er det to sider lange brevet så viktig. Altfor mange har fortsatt åpne sår etter en skolegang preget av nederlag, kritikk, skam og ydmykelser.

Har du historier fra Delk du ønsker å dele?

Gjensitting og straff

Det som skulle være et trygt og godt sted å være for våre aller minste, ble for mange et mareritt de måtte gjennom hver dag. Søndagsskolens milde Jesus var byttet ut med en kristendomsundervisning av det skikkelig mørke slaget. Der skulle bibelvers og andre tekster læres utenat, og de skulle fremføres for klassen – enten teksten satt eller ei. Dersom et barn hadde mislyktes i å lære seg leksa si, kunne det bli både gjensitting og straff.

Ledelsen i dagens menighet erkjenner at skolegangen, livet i kirken og måten menighetens strenge regler også strakte seg inn i hjemmelivet hos mange familier har skapt varige sår og helvetesangst hos mange.

Å lese brevet er både vondt og godt. Det er vondt å lese om barn og voksne som har opplevd at forkynnelse og praktisk kristenliv ble opplevd som krav, bud og formaninger. Det er vondt å lese om smerten og den reduserte livskvaliteten mange har opplevd. Det er forståelig at det har vært debatt om hvorvidt et slikt omfattende arbeid for å be om forlatelse skulle settes i gang.

Krevende botsøvelse

Noen har vært bekymret for om en slik offentlig og personlig beklagelse vil rive opp gamle sår og rippe opp i minner noen kanskje har lagt bak seg. Men menigheten har søkt råd på Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad, og tilbyr også tidligere elever hjelp derfra.

Menigheten vil legge til rette for enkeltsamtaler og gruppesamtaler for alle som ønsker det. Delk ser også at det kan være behov for samtaler innad i familier som tilhører eller har tilhørt menigheten – og oppfordrer til åpenhet og dialog på tvers av generasjoner. Det er krevende for en menighet å gjøre bot på denne måten. Men de kreftene som stemte for å ikke la dette ligge, har gjort det rette. Det viser de rystende tilbakemeldingene som allerede har nådd menighetens øverste leder Rolf Ekenes.

Det er godt og viktig at dagens ledelse setter flomlys på kritikkverdige forhold. «Vi ønsker å bidra til at dette tas av dine skuldre», står det. «Den smerte og reduserte livskvalitet mange av dere har opplevd, gjør oss virkelig vondt å tenke på. Vi beklager at dere ble rammet av det».

Unnskyld er det sterkeste ordet. Dette brevet kan bli starten på noe nytt for mange.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags