Færre elever gir ikke uten videre bedre undervisning

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bortsett fra familien er det ingen annen arena enn skolen som er viktigere for vår utvikling. Derfor blir jeg rørt hver gang jeg ser barn møte opp til første skoledag. Etter denne dagen kommer ingenting til å bli som før for dem. De fortjener det aller beste. Og det begynner med lærere som har sine formelle kvalifikasjoner i orden, som elsker jobben sin og som har en status som er i samsvar med deres viktige oppgave.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

I dag underviser flere enn 10.000 personer i grunnskolen uten å oppfylle undervisningskravene i Opplæringsloven. Ytterligere ca. 3.500 underviser i videregående skole uten godkjent utdanning. Samtidig er det 37.000 utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Disse har valgt å jobbe andre steder, og det er tvilsomt om vi kan tvinge dem tilbake til skolen. Lærerutdanningen gir grunnlag for gode jobber også mange andre steder enn i skolen. Bedriftene etterspør lærere. Denne lekkasjen må stoppes.

SV og Utdanningsforbundet vil, ifølge oppslag i Vestfold-avisene, ha ny, nasjonal norm med færre elever i klassene. De mangler imidlertid utdannede lærere, og forskningen støtter dem imidlertid ikke entydig. Lars Egeland fra SV og Øyvind Werrum, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tønsberg, bruker valgkampen til å love ny lærernorm med færre elever i klassene. Loven er ment å praktiseres likt i hele landet. Tønsbergs Blad trekker også Anders Tyvand (KrF) inn i forslaget. Han er også tilhenger av en lærernorm, men ingen av dem har synliggjort at dette er hovedveien og rette måten å bruke pengene på for å få en bedre skole i Norge.

Tilsynelatende kan forslaget høres ut som en god idé, men den har noen ganske så alvorlige mangler. Forskningen spriker når det gjelder læringseffekten av mindre klasser. Den kan ha noe betydning på de tidligste klassetrinn, men heller ikke her er resultatene av forskningen entydig.

En fast lærernorm er dessuten prøvd ut før og ble avsluttet etter vårsemesteret 2003. Forskere fra Statistisk sentralbyrå undersøkte dette og kom fram til at klassestørrelsen ikke hadde noen betydning for høyere utdanning eller om man tjente mer som voksen. Konklusjonen var oppsiktsvekkende: Det er ingen effekt av klassestørrelse, selv veldig små fordelaktige effekter må utelukkes. Disse funnene ser ikke ut til å påvirkes av verken foreldrebakgrunn, skole eller geografi. Forskerne konkluderte derfor med at det ikke er noen positive langtidseffekter av å bli plassert i små klasser i grunnskolen. I åtte år med rødgrønn regjering gjorde ingen forsøk på å gjeninnføre normen.

En fast bemanningsnorm vil umiddelbart gi enda flere, ufaglærte i skolen. Dessuten vil slike nasjonale normer i kommuner og fylker bidra til å undergrave det lokale selvstyre på enda et område.

Venstre, som har skole som sin viktigste sak i valget dette året, vil ha en opprioritering av læreryrket, flere og bedre kvalifiserte lærere, en etterutdanning med enda mer trykk og flere yrkesgrupper – med pedagogisk utdanning – inn i skolen. For det aller viktigste vi kan tilby våre barn er at de blir sett av læreren. Lærere som er trygge i sitt fag og har pedagogisk ballast betyr langt mer for læringsutbyttet enn at klassen er på 15 eller 20 elever. De får også større autoritet i møtet med foreldrene og nettopp samarbeidet skole/hjem er en nøkkel til fremtidens skole. Venstre mener alle barn må få lovfestet rett til en kvalifisert lærer i klasserommet, og for oss er dette viktigere enn en nasjonal minstenorm.

Carl-Erik Grimstad

Stortingskandidat Vestfold Venstre

Tjøme

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags