Lærernorm er viktigst for en bedre skole

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Vi har ikke entydige forskningsresultater som tyder på at klassestørrelse har noen betydning for læringen, skriver Venstres Carl-Erik Grimstad. Nei vel, da kan vi vel øke klassestørrelsen til 40 elever pr. lærer?

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selvsagt er det mange forhold som til sammen bidrar til god læring. Lærertettheten er en åpenbar viktig grunn. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at det er sammenheng mellom antallet barn og lærerens evne til å følge opp den enkelte. Den som tror noe annet kan forsøke å være aleine om å arrangere barnebursdag for 20 seksåringer.

Klassestørrelsen i Norge er ikke spesiell høy i forhold til mange andre land. Men det er gjennomsnittstall. Det er store forskjeller der landsbygda med få barn og små klasser trekker ned, mens byene oftest trekker opp. Det alvorlige er at utviklingen er at det blir stadig flere elever pr. lærer. Elevene har et krav på likeverdig opplæring.

Vi krever en lovfestet minimumsnorm

Derfor står Utdanningsforbundet, elevene (Elevorganisasjonen) og foreldre (FUG) sammen med SV og KrF om å kreve en lovfestet minimumsnorm for lærertetthet på skolenivå.

Regjeringa har de siste fire åra staset på tidlig innsats med over 800 millioner til nye lærerstillinger på de første trinnene i grunnskolen. Fasit er at det har blitt færre lærerårsverk. Det er økt noe i de første trinnene og det er kuttet på mellomtrinn eller ungdomstrinn.

Færre lærere i Tønsberg

Tønsberg er et eksempel på det, der det er blitt færre lærere. Derfor er det nødvendig med en lærernorm: Maks 15 elever pr. lærer i grunnskolen, maks 20 elever pr. lærer i ungdomstrinnet. I dag rapporterer 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten – at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber.

For SV er kravet om en lærernorm et av fem krav vi stiller som betingelse for å støtte en ny regjering. Når vi spør folk hvilket tiltak som er best for å få en bedre skole, svarer 47 prosent at det må bli færre elever pr. lærer. Etter- og videreutdanning, som er Venstre og regjeringas eneste tiltak, får bare 30 prosent oppslutning.

Også Ap henger seg på

Det er faktisk støtte til flere lærere i alle partier unntatt Høyre og Venstre. Dette har også Ap nå skjønt, ved at de onsdag 16. august gikk ut med at de støtter en lærernorm på småskoletrinnet. Erfaringene fra regjeringas satsing på småskoletrinnet i inneværende stortingsperiode, viser imidlertid at man da risikerer at stillinger tas fra mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Det er positivt at Ap er på glid, men det er ikke bra nok.

Også SV støtter etter- og videreutdanning for lærere. Det er et stadig behov for mer kompetanse, men vi har mange dyktige lærere, det vi trenger først og fremst er flere av dem. Antallet ufaglærte lærere har økt under den blåblå Venstre-støtta regjeringen som følge av for rigide inntaksregler til lærerutdanning. Men viktigst er det at det er nesten fem ganger så mange lærere som ikke jobber i skolen, som det er ufaglærte i skolen. Vi må lage arbeidsforhold som gjør at mange av disse lærerne vil tilbake til skolen!

Lars Egeland

Stortingskandidat for SV i Vestfold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags