Fagfornyelsen – veien til ei bærekraftig utdanning?

MER KLIMAVENNLIG? Kan Esso-raffineriet på Slagentangen kle tankene med solcellepaneler for å ty til en mer klimavennlig energikilde? Det er ett av spørsmålene elevene ved Slottsfjellet videregående skole har drøftet.

MER KLIMAVENNLIG? Kan Esso-raffineriet på Slagentangen kle tankene med solcellepaneler for å ty til en mer klimavennlig energikilde? Det er ett av spørsmålene elevene ved Slottsfjellet videregående skole har drøftet. Foto:

Av

Klima og miljø må få en mye mer sentral plass i skolen, mener Marianne Store.

DEL

Meninger14. november går høringsfristen ut for å komme med innspill til de første skissene til nye læreplaner for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående. Men først bør både lærere og skoleledere spørre hverandre: Hvordan kan vi sikre ei bærekraftig utdanning i alle fag? Erfaringer hittil viser at temaet klima og miljø har blitt «#8221; parkert»#8221; i faga mat og helse, samfunnsfag og naturfag. 

Ved Slottsfjellet videregående steinerskole i Tønsberg er vi en dedikert gruppe lærere og elever. Vi jobber daglig med å ta elevene våre, så vel som klimautfordringen, på alvor. Som FN-skole har vi i år jobba med FNs bærekraftsmål, med hovedvekt på 4.7: «Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av en freds- og en ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.»

LES OGSÅ: Klimapris til Brattås barnehage: – Barna må rydde opp etter oss

Jobbet grundig
 

Vi har vært på ekskursjoner, sett dokumentarfilm, deltatt på en rekke foredrag, løst oppgaver og skrevet rapport. Diskusjonene er mange: «Kan Esso/Slagenraffineriet kle alle olje- og dieseltankene sine med solcellepanel for å ty til en mer klimavennlig energikilde?» «Hvordan kan vi utvikle samt designe et energiproduserende anlegg der vi i dag har oljeraffineri?», «Hva er en bærekraftig driftsmodell for et gårdsbruk?».«Hvordan ser en klimavennlig skole ut innvendig?”

Hos Solli gård i Stokke hørte vi om økonomiske og politiske utfordringer med gårdsdrift etter sommerens hetebølger, utfordringer med å være en uavhengig gård som velger stå utenfor de store kjedene. Vi har besøkt H. Henriksen A/S, en kunnskapsintensiv familiebedrift som  jobber innovativt og er internasjonalt ledende i utstyr av maritim sikkerhet samt oljevernberedskap. Vi har sett på en tradisjonell og verdensomspennende industriarbeidsplass som Esso/Slagenraffineriet.

Vi inviterte Torbjørn Bjønness fra Better Societies til skolen. Bjønness aktuell og læringsbasert verdiformidling om klima og miljø med mange konkrete tiltak og verktøy som kan anbefales. Endelig avslutta vi uka med foredrag av Den Magiske Fabrikken som viser en løsning gjennom produksjon av biogass og tomter, blant flere produkter. Drøyt 50 busser går på dette i Vestfold. I tillegg kom Cultura Bank, i 2017 kåret til landets mest etiske bank – for å forklare hvorfor de rike forblir rike og de fattige forblir fattige, med fokus på etisk økonomisk tankesett.

Ebba Boye fra Rethinking Economics mener vi må utfordre dagens økonomipensum på samtlige studier for å tenke anderedes, økologisk og ansvarsfullt. Hun dro paralleller til aktuelle Kate Raworths Doughnut Economics – økonomisk virksomhet må være ansvarlig, basere seg på fornybare ressurser og forholde seg til et økologisk tak. Ikke minst gjelder dette ansvaret bedriftsledere.

LES OGSÅ: Klima: Etter oss kommer syndfloden

Studietilbud
 

Universitetet i Nord har lagt inn sirkulærøkonomi og økologi i enkelte studier, ved Norges arktiske universitet er det nyopprettet 20 prosent stilling som bærekraftspiloter, for å nevne noe. Ved Universitetet i Oslo har institutt for lærerutdanning og skoleforskning kommet godt i gang i arbeidet med utdanning for bærekraftig utdanning. Det samme kan sies om lærerutdanninga og flere miljø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – her jobbes det med utdanning for bærekraftig utvikling blant annet gjennom universitetsskolene. Ved begge steder drives det også aktiv forskning på området. Flere innen høyere utdanning må på banen. Forankringa finner vi i grunnloven.

Ved hjelp av fagfornyelsen kan norsk skole synliggjøre og vektlegge klima og miljø i alle fag Fagfornyelsen gir den offentlige skolen økt legitimitet til de valga som tas på dette feltet, valg som handler om våre barn og unges framtid. Det er bare å brette opp ermene og svare grundig på udirs nettsider før fristen.


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags