Overstyring fjerner friheten

Oda Maria Hokstad og Ida Riis-Johansen

Oda Maria Hokstad og Ida Riis-Johansen Foto:

Av
DEL

LeserbrevTorsdag forrige uke sendt regjeringen ut to forslag på høring om å innføre «fritt skolevalg» i alle landets fylker. Forslagene vil føre til at alle fylker må innføre karakterbasert skolevalg for inntak til sine videregående skoler. Regjeringen ønsker med dette å ta beslutningsretten vekk fra fylkets valgte politikere og flytte makten lengre vekk fra folket. Hvis regjeringen virkelig ønsker at landets befolkning skal få ta frie valg, må de også ha tillit til fylkenes egne vurderinger. At regjeringen driver med slik overstyring av lokaldemokratiet er derimot ikke noe nytt.

Regjeringen har brukt de siste seks årene på å omstrukturere landet og ta oppgaver og tjeneste vekk fra folk. Først har de tvangssammenslått fylkene våre og nå skal de bestemme hvordan fylkeskommunens viktigste oppgave, nemlig videregående utdanning, skal organiseres. Vi ser en regjering som vil bestemme mer over hvordan fylkeskommunen løser sine oppgaver. I vårt nye fylket, Vestfold og Telemark, har folkevalgte fra alle partier i begge fylker kommet sammen og vurdert hvilken inntaksordning som er mest egnet for våre forhold. Fylket vårt består av svært ulike regioner, og hvor løsningene som funker i Tønsberg ofte vil være svært ulike de som funker i Dalen. For å sikre et best mulig skoletilbud for våre elever må lokalkunnskap komme foran statlig overstyring.

I dag er det mulig å søke til fylkeskommunen på særskilt grunnlag om å få begynne på en annen skole enn den nærmeste som tilbyr den ønskede linja. Dette gir et tilbud til de med et spesielt behov. Å tvinge fylkeskommunene i Norge til én inntaksform uavhengig av lokale forhold, er det derfor ikke behov for. Fylkeskommunene vet best selv hvilke utfordringer de har og hvordan dette ville kunne påvirke skoletilbudet i det aktuelle fylket. I dag er forutsigbarheten for fylkeskommunen innenfor skolestrukturen en viktig grunn til at vi greier å opprettholde et mangfoldig og desentralisert skoletilbud som inkluderer alle.

Erfaringer fra konseptet «fritt skolevalg» viser at konkurransen vil ikke bare være mellom elevene, men også mellom skolene. De skolene med best omdømme vil få flest søkere og høyere snitt. De skolene som taper konkurransen vil dermed få færre søkere og mindre inntekt, som igjen vil føre til dårligere tilbud. Målet må heller være at alle fylkeskommunens skoler skal være gode, ikke å skape en konkurranse om hvem som framstår best. Samtidig kan søkertall variere mye fra år til år, dersom en ikke forholder seg til en variant av nærskoleprinsippet. Når fylkeskommunen har mulighet til å beregne omtrent hvor mange elever som søker seg til de ulike videregående skolene sikrer det at penger og ressurser blir prioritert og fordelt på en måte som sikrer studietilbudet for framtida.

Forslagene regjeringen forrige uke sendte ut på høring er derfor bekymringsverdig. De tar fra fylkeskommunen og våre valgte politikere friheten, og de tar fra mange av elvene friheten til god videregående opplæring uten lange reiseveier. «Fritt skolevalg» er i realiteten ikke fritt for de aller fleste. Inntakssystemet sikrer en «frihet» til et mindretall av elevene på bekostning av de resterende elevene. Friheten og rettigheten til å kunne gå på skole og ha et skoletilbud i nærheten av der en bor er grunnleggende viktig. Det er nettopp denne friheten «fritt skolevalg» og statlig overstyring truer.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags