Plastforurensingen er så mye mer enn stygg forurensing av Vestfolds kystlinje, den gir store negative økonomiske konsekvenser

All plastemballasje på markedet i 2030 må være resirkulerbar, og all unødvendig plastemballasje og bruk av plast må reduseres, skriver Kårstein Eidem Løvaas og Lene Westgaard-Halle.

All plastemballasje på markedet i 2030 må være resirkulerbar, og all unødvendig plastemballasje og bruk av plast må reduseres, skriver Kårstein Eidem Løvaas og Lene Westgaard-Halle. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vår vakre Vestfold-kyst er ingen avfallsdynge.

DEL

MeningerPlast, gummi og andre materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år. Det skader både dyr og mennesker, og det skader mulighetene for verdiskaping. At sjømaten vår er ren og sunn er Norges fremste konkurransefortrinn i kampen om markedsandeler. Derfor er det så viktig å trappe opp innsatsen for renere hav og strender – nå!

Havet er en stor del av vår sjel. Historien om Norge er historien om hvordan vi har brukt havet og forvaltet de enorme ressursene som finnes i dypet. Når det hvert år dumpes flere tusen tonn plast i havet vokser problemet bare mer og mer. Fortsetter vi som dette vil det være mer plast enn fisk i havet om få år.

Plastforurensingen er så mye mer enn stygg forurensing av Vestfolds kystlinje, den gir store negative økonomiske konsekvenser. Vi har verdens beste fisk. Fylles den med plast taper vi når fisken skal selges. Problemet er både lokalt og globalt, og må løses gjennom internasjonale så vel som nasjonale og lokale tiltak.

Det er et viktig prinsipp i avfallshåndtering at forurenser skal betale. Når det gjelder marin forsøpling er dette prinsippet i praksis vanskelig å anvende, for i det noen har dumpet det i sjøen flyter det rundt i verdenshavene som «herreløst» avfall. Marin forsøpling er et globalt problem som krever internasjonale løsninger. Kildene til plasten i havet er ikke først og fremst i Norge, det kommer fra land hvor avfallshåndteringssystemene ikke er på plass, land hvor utfordringer som plast står langt nede på agendaen. Derfor trapper regjeringen nå voldsomt opp innsatsen både for en renere kyst i Norge, og et renere hav internasjonalt.

Det forbudt å forsøple i Norge. Forbudet gjelder både på land og i sjø. Norge har i stor grad også et velfungerende system for avfallshåndtering. For flere avfallstyper, inkludert emballasje, har produsentene et utvidet produsentansvar. Dette innebærer at de har ansvar for produktene de selger også når de er blitt avfall. Selv om avfallssystemet fungerer bra i Norge, er det likevel behov for ytterligere tiltak mot marin forsøpling. All plastemballasje på markedet i 2030 må være resirkulerbar, og all unødvendig plastemballasje og bruk av plast må reduseres. Generelt viser det seg at plastavfall fra fiskeri og oppdrett dominerer i nord, mens det i sør er plastavfall fra forbrukere som er den dominerende kilden. Derfor bør det bli gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, og produsentansvaret for emballasje bør også bety medansvar for forsøpling, plastposebruken må reduseres, og folk både i Vestfold og andre steder må få mulighet til å kunne velge f.eks. papirbæreposer i butikken.

Frivilliges innsats for å rydde kysten i Vestfold er uvurderlig. I tillegg til å legge til rette for at flere frivillige kan samle plast, vil vi nå innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av nettopp lokale tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Slitasje på bildekk og gummigranulat fra kunstgressbaner er to av de største kildene til utslipp av mikroplast fra oss i Norge, derfor må veiene vaskes i større grad, og gummigranulatene erstattes. Frem til det kommer reelle alternativer for gummigranulat, pålegges baneeiere nå fra 1. januar å sørge for utstyr som samler om gummigranulatene, slik at det ikke renner ut i avløpene blant de mange hundre kunstgressbanene rundt i hele Norge.

Samtidig må det internasjonale arbeidet prioriteres særlig høyt. Som all annen forurensning er det viktigst å begrense tilførselen, og tilførselen kommer først og fremst fra noen konkrete utviklingsland. Derfor sørger vi nå å få på plass et internasjonalt plastfond, der midlene går til plastrydding nettopp i land som ikke har infrastrukturen for avfall på plass. Det er der behovet er størst, og det er der det er mest effektivt å sette inn støtet. Regjeringen har de siste årene tatt initiativ til å sette marin forsøpling og mikroplast i havet høyt på den internasjonale dagsordenen, med stor suksess. Vi har tatt på oss ledertrøya. Vi er bare så vidt i gang, og målet er at Vestfold og Norges strender skal være rene, internasjonalt hav skal ryddes, og norsk fisk fortsatt skal være verdens beste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags