Tre venner av meg er transpersoner. Én av dem vil forsøke å ta livet sitt.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kjønnsfordommene våre er både unødvendige og dødelige.

DEL

Meninger



Ensomhet. Frykt. Skam. Det er disse følelsene som går igjen når jeg snakker med vennene mine om hvordan det er å være trans, altså en som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Misforståelser, uvitenhet og ignoranse rundt kjønnsidentitet står fortsatt sterkt og de må ofte kjenne på intoleranse fra det norske samfunnet.

Men fordommen forbeholdes ikke kun Den Nordiske Motstandsbevegelsen og andre ekstreme organisasjoner. De siste årene, og kanskje spesielt den siste sommeren, har intoleransen blitt luftet fra uventet hold. Holdninger som er farligere enn mange tror.

LES OGSÅ: På Facebook blir vi bombardert med all den krampaktige hyggen folk gjør sammen. Hvorfor er det skam å være alene?

En trussel mot «ekte» kvinner?

«Per er ikke «egentlig» jente fordi han liker kjoler og neglelakk. Å snekre, ha kort hår og være «butch» gjør ikke en pike til gutt. Akkurat nå er trans mote,» skriver Kari Jaquesson i Dagbladet i juli. Trimdronningens budskap er overaskende lite tøyelig: det å være transperson bør ikke bli akseptert og respektert – verken sosialt eller juridisk.

Bakgrunnen for utspillet er en norsk lovendring fra 2016 som sier at man ikke trenger operasjon eller hormoner for å endre juridisk kjønn. Ifølge henne selv utgjør dette en trussel mot dem hun mener er de eneste «ekte» kvinnene: altså de som ble tillagt hunkjønn ved fødselen, også kalt cis-kvinner.

«Jeg vil ikke dele dusj med en mann. Hvorfor skal hans krav til å dusje med piker og kvinner trumfe vår rett til å dusje uten menn tilstede?»

LES OGSÅ: Her harselerer Tore Sagen med Jakob og Kjetil Rolness' pornodebatt

Lesbisk transfobi

Frykten for å møte penis i damegarderoben deles av ingen ringere enn performance-artisten Tonje Gjevjon. Til tross for at Gjevjon er lesbisk sitter hun med samme usunne syn på kjønn som aeorobicinstruktøren: «Biologien kjennetegner kvinner og menn,» skriver hun.

Jaquesson og Gjevjon er såkalte TERFer (Trans Exclutionary Radical Feminist), et begrep som beskriver dem som (mis)bruker feminisme til å stigmatisere og diskriminere transpersoner.

Det som TERFene ikke vil anerkjenne er at kjønnsidentitet er mer komplisert og nyansert enn «mann eller kvinne, ferdig med det»-tankegangen de promoterer.

LES OGSÅ: Kjærlighet har ingen grenser. Bortsett fra hudfarge.

Trans er ikke «på moten» nå

Jo, de fleste av oss er født med et tydelig biologisk kjønn, for eksempel en kropp og genitalier som matcher med XX-kromosomene – det vil si hunkjønn – eller XY-kromosomene – det vil si hankjønn (selv om det er rundt 2 av 100 barn i Norge som blir født med forskjellige sammensetninger av genitalier, kromosomer og hormoner, kalt intersex eller interkjønn).

Likevel, så er det mange som opplever at det biologiske kjønnet de ble tildelt ved fødselen ikke stemmer overens med det de identifiserer seg med. Det er faktisk beregnet at det er over én prosent av befolkningen som føler det slik!

Det er ikke alle som har lyst (eller behov) for å operere seg for å leve som det kjønnet man identifiserer seg med – derav lovendringen fra 2016. Noen veksler også mellom hvordan de kjønnsidentifiserer seg og «flyter» mellom flere kjønn.

Halvparten har opplevd trakassering

Dette skjer ikke fordi psykisk syk ungdom blir påvirket av transpropaganda som Jaquesson og Gjevjon prøver å få oss til å tro. Det at flere står fram som trans i dag betyr ikke at det er «på mote» nå. Mange kjønnshistorikere og forskere sier at transpersoner alltid har eksistert, akkurat slik som homofile. At ikke særlig Gjevjon tror på dette er både litt ironisk og veldig sneversynt.

Det er sant at det er mange transpersoner som sliter med psykiske uhelse, men undersøkelser viser at dette er mer knyttet til nettopp de holdningene som TERF-feministene forkynner.

En av disse er forskningsrapporten «Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer bland transpersoner» fra Sverige. Ifølge den har over halvparten av transpersoner opplevd krenkende behandling, hele en tredjedel har opplevd psykisk vold og en femtedel fysisk vold. I tillegg forsøker én av tre transpersoner å ta livet sitt.

Tre av mine egne venner er transpersoner. I gjennomsnitt vil altså en av dem forsøke å begå selvmord.

Pass dine egne saker

Så til Jaquesson, Gjevjon og alle andre transfober der ute:

Transpersoner går ingen vei og det er på tide å innse at det er langt verre psykiske og fysiske konsekvenser for dem å bli nektet tilgang til rettighetene sine enn det er for cis-kvinner å måtte dele garderobe med noen som muligens har en penis.

Når var sist dere absolutt måtte kikke på de edlere delene til dem dere dusjet ved siden av uansett?

Nei, bare hold øynene (og kjeften) deres lukket framover, så vil forhåpentligvis ting begynne å ordne seg for alle parter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags