Hva er det viktigste i livet?

Gro Marie Woldseth

Gro Marie Woldseth Foto:

Av

Jeg spurte en liten gutt om hva som er det viktigste i livet, og fikk svaret: Å ha det gøy sammen!

DEL

MeningerSå jeg fulgte opp og lurte på hva som er gøy, og svaret kom uten betenkningstid: ”Å leke en fin lek vel! IKKE slåssing med sverd, for det er for farlig for de andre som ikke har sverd.”

Mennesker som har levd en stund sier ofte at det viktigste for dem er å ha det godt med de nærmeste. Relasjonene kommer i fokus og vokser i betydning, særlig når livsprøvelser blir en del av hverdagen. Dramatiske hendelser der vi står i fare for å miste noe betydningsfullt, gir oss en påminnelse om hva som er det viktigste i livet: Hverandre. Et nytt år lokker oss til å tenke på mer enn oss selv, for da blir det mer gøy for alle.

I hverdagen prater vi lett om alt det er mulig å kritisere. Forandring kommer lettere når vi finner hva vi vil kjempe for. Det leder oss til hva vi vil prioritere. Hva skal den verdifulle oppmerksomheten gå til? I praksis koster endring mentalt arbeid, i kombinasjon med praktisk øvelse og justering av vaner. Det vet alle som ønsker at mobilen får mindre oppmerksomhet, til fordel for å være i dialog ansikt til ansikt.

Hvordan får vi relasjoner til å utvikle seg? Det finnes en måte å få motivasjon til å oppdage hverandre. Vi kan på ulike måter spørre: Hva er det viktigste for deg i din situasjon nå? På den måten blir vi kjent med andres subjektive virkelighet. Er vi heldige får vi gjennom disse samtalene svar på hva som i praksis kan gjøre en forskjell hvis vi vil bety noe for hverandre. Vi tror vi vet så mye om hverandre at vi blir late og glemmer å stille spørsmål som åpner for samtale. Å kjenne seg verdifull og bli lyttet til, er en av motpolene til ønsket om å forsvinne.

En mann som fant en selvhjelpsgruppe han kunne være i, fortalte meg at det skjedde en viktig endring i årene som gikk etter at han begynte å bli bedre kjent med seg selv og delte fra sitt liv til mennesker i gruppen. Han kjente seg mindre overfladisk, og det ble mer betydningsfullt for ham virkelig å lytte til mennesker rundt seg. Han spør folk oftere nå, uten å bli svett: Hvordan har du det egentlig? Hva er viktig for deg? Det kan han gjøre fordi han er trygg nok, til å romme de ærlige svarene. Det gjør noe med opplevelsen av livets verdi, å befatte oss konkret med det som er det viktigste for andre.

Jeg får lyst til å spørre deg: Hva er det viktigste i livet, sånn egentlig? Hvem i samfunnet vårt kan vi gjøre litt ekstra for i år? Er det noen som trenger flere å være sammen med? Klarer vi å leke fint sammen i nabolaget og familien, på arbeidsplassen eller i foreningen? Er det noen barnehagebarn som trenger mer oppmerksomt nærvær av sine nærmeste? Er det behov for flere beredskapshjem, eller frivillige i en hjelpeorganisasjon? Det er ofte både givende og utfordrende å være den som byr på seg selv. Våger vi relasjonene som berører oss, oppdager vi mer av det som er viktigst. Livet får perspektiv.

En ting har de store målene til felles, blir de for store er det vanskelig og nå dem. Mål må ofte ned i noen gjennomførbare, tidfestede, hverdagsgjøremål som gir oss goder, for at vi skal prioritere dem. Et nyttårsforsett som ikke er gjennomførbart blir glemt, ikke sant? En verdi som ikke gjennomføres synker i verdi. Det er ikke bare politikere som fordeler goder, vi gjør alle våre prioriteringer. Hva mer kan vi ønske for årene som kommer, enn å jobbe i fellesskap for at flere kjenner seg verdsatt og elsket?

Hvis vi tenker at hvert enkelt menneske er like verdifullt, gjør det noe med måten vi møter hverandre på. Bryr vi oss jevnlig om andre og lager den nære sirkel litt større er det ikke fordi vi må, men fordi vi har skjønt at hver av oss lever av å være viktige for hverandre. Den oppdagelsen gjør det ikke bare gøy, det gjør det mer meningsfullt å leve hverdagen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags