«Beklager» - Hva er det egentlig og hvordan gjør du det?

Stine-Marie Schmedling er spaltist i Tønsbergs Blad

Stine-Marie Schmedling er spaltist i Tønsbergs Blad Foto:

Av

Jeg tror ikke jeg er alene om å være skikkelig drittlei den slappe formen for beklagelse.

DEL

SpaltistJeg skal ikke si at jeg vet hva som skjedde for mange år siden i Valla-Yssen-konflikten, men en ting veit vi: Gerd Liv hugget strategien det er å beklage en annens reaksjon i kommunikasjonsbransjens stein. Jeg tror ikke jeg er alene om å være skikkelig drittlei denne slappe formen for beklagelse. Faktisk er det ikke en beklagelse i det hele tatt. Det er en kvasi-beklagelse eller «beklagelse» med gigantiske hermetegn. Det å si: «Jeg beklager at du/noen 1) opplever det slik, 2) føler det slik, 3) ble krenket» er omtrent som å ta en ulovlig u-sving i et trafikkert lyskryss og sende hele greia rett i retur.

Det er stadig eksempler på dette i nasjonale medier, men vi har hatt flere eksempler lokalt på retur av kritikk. I sommer så vi at en restaurant beklaget at en kunde «følte seg krenket» av at restauranten sorterte menyen sin inn i «jentemett» og «guttemett».

Poenget mitt med denne kommentaren er ikke egentlig diskusjonen om menyen var grei eller ikke, men hvordan kritikken ble mottatt. Jeg kunne like gjerne tatt et hvilket som helst annet tilfelle, men dette var aktuelt og et veldig godt eksempel på hvordan denne runddansen ofte går. Så – hva skjedde? Restauranten sorterte menyen inn etter kjønn. En kunde reagerte med en saklig kritikk og argumenterte for at inndelingen reflekterer en stereotypisk forestilling om kjønnsroller som forsterker forventningen om at kvinner skal spise lett og lite og menn tungt og mye. Kunden problematiserte at kjønn er mer sammensatt, og i 2019 har mange en fornyet idé om flytende kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Restauranten beklaget at kunden følte seg krenket. Også skjedde det ikke noe mer.

Ingen svar på argumentasjonen

Det var ingen, etter det jeg kunne se, som svarte på argumentasjonen. Restauranten sto verken inne for menyen, eller beklaget den. I stedet for å se på hva som ble sagt, ignorerte man totalt innholdet i kritikken, gikk rett på avsenderen og bestemte seg for at «du er krenket». Kunden som fremmet kritikken ble også beskyldt i kommentarfeltene for å «trekke krenkekortet». For meg er det egentlig helt motsatt. Det var restauranten som «trakk krenkekortet». Argumentasjon til kunden ble redusert til følelser, og andres følelser kan man ikke argumentere mot. Det er en distraksjon og en hersketeknikk, og hvis jeg skal gjette, tror jeg faktisk de aller fleste avslører dette ved første øyekast. Allikevel slipper så mange unna etter denne manøveren.

Vi er i ferd med å bli tredjehåndskrenka. Og jeg er skyldig.

Å argumentere saklig for sitt syn er ikke synonymt med å være krenket verken på vegne av seg selv eller andre, og jeg savner solide saklige svar på kritikk. Hadde eksempelvis denne restauranten kunnet stå inne for menyen sin, hvorfor kunne de ikke da svare: «Ja sånn deler vi det inn, det syns vi er gøy og vi tror ikke det skader noen»? En annen mulighet kunne være å svare: «Heisann kunde. Interessant perspektiv. Kanskje vi ikke har tatt mange nok runder på om dette var ok. Det skal vi diskutere». Eller «Det virket som en god idé, men vi ser nå at det ikke fungerte så bra. Vi beklager.»

Se på det. Punktum rett etter «beklager». Er ikke det litt interessant. Når så du det sist?

Drukner i krenkekort og spy-emojis

Jeg skulle ønske at ikke kritikk så ofte druknet i et hav av krenkekort, u-svinger og spy-emojis. Og det irriterer meg i grunnen at dette skulle være nødvendig å skrive. Det burde være selvsagt. Hvis det skal være slik, at enhver som kritiserer samfunnet har «trukket krenkekortet», da får vi aldri debatt, diskusjon eller framgang. Hele poenget med det offentlige ordskiftet er å fremme argumenter, motargumenter og svar på disse igjen.

Månedens hjemmelekse i samfunnsfag er å ta imot på kritikk på en av to måter: Innrøm at du har trådd feil og beklag det med rett rygg. Eller stå for det du gjorde, ikke beklag, men argumenter for synet ditt. Ikke prøv å snike deg unna. Kanskje du til og med vil føle deg litt bedre etterpå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags